A Travellerspoint blog

Camilla ha ido con miedo al aeropuerto en Managua.

Estabà viajando a Costa Atlantica de Nicaragua para semana santa.

sunny 37 °C

Jepp, da var det paa tide med en liten notis i bloggen min igjen. Siden sist har det altsaa vaert paaske og den ble som overskrifta antyder "feiret" i Bluefields.

Jeg dro avgaarde til Managua for aa naa siste flyet til Bluefields tidlig paa torsdagmorgenen foer palmehelga etter foerst aa ha spist frokost sammen med personalet i huset og deretter blitt fulgt til doera og kysset farvel av en av vaskedamene.

Jeg reiste alene og tok interlokalbussen (minibuss) til Managua. Jeg ble hjulpet av et par hyggelige nicaraguanske damer ombord paa bussen som soerget for at jeg kom meg av paa riktig plass i Managua. Deretter tok jeg drosje til flyplassen og hadde en kjempehyggelig prat med drosjesjaafoeren som lo godt da jeg tok paa meg sikkerhetsbelte i baksetet:

"Va con miedo?" (fritt oversatt: "er du redd?")

Var spoersmaalet jeg fikk mens han gliste til meg i speilet. Jeg maatte innroemme at jeg ikke syntes det var saa kult at han hadde noen heller tvilsomme forbikjoeringer og at farten var en "smule" hoey. Jaja, jeg kom meg i allefall vel frem til flyplassen og hele turen fra Leòn til flyplassen kostet meg til sammen ikke mer enn skarve 25-30 kroner. Ikke verst billig, det...

Vel fremme paa flyplassen fikk jeg kjoept meg billetter og satte meg for aa vente paa siste flyet til Karibia. En halvtime foer(!!!) tida ropte de opp navnet mitt og dermed satte jeg kursen mot flyet. For foerste gang siden jeg kom ned hit fikk jeg fly det minste flyet til La Costeña som kun rommer 14 personer inkludert to piloter. For de som lurer er det altsaa 4 dobbeltseter og 4 enkeltseter og det hele er som aa kjoere minibuss i lufta med bare èn motor i front som skiller deg fra aa treffe bakken med et smell.

Hele turen gikk svaert saa bra (jeg sov store deler av den) og jeg ankom Bluefields en god stund foer rutetid. Vel fremme tok jeg drosje til barrio San Mateo hvor Dwennys broedre og soester ventet paa meg. Dwenny selv hadde dratt for aa moete meg paa flyplassen like etter at jeg hadde tatt taxi og kom hjem ei stund etter meg lettere forvirret over aa ikke ha funnet meg der. Kvelden gikk med til aa slappe av sammen med broedrene og soesteren hans mens han var paa skolen (han studerer informatikk tirsdager og torsdager kl. 18-21) og jeg stupte i seng tidlig, sliten etter en varm og slitsom reise helt alene.

Posted by Bluefields 18:35 Archived in Nicaragua Comments (0)

Den forsoemte bloggen...

Mucho tiempo ha pasado que no he escribido nada en el blogg mio.

sunny 34 °C

Ja naa har det gaatt lang tid uten at jeg har faatt skrevet noe i bloggen min. Det skyldes delvis stor arbeidsmengde paa skolen, delvis en forkjoelelse, delvis varmen som har vaert svaert plagsom de siste ukene og delvis en svaert lat Camilla.

Helgen etter at jeg skrev forrige innlegg fikk jeg besoek av Dwenny, min gode venn fra Bluefields. Han var i Leòn fra fredag til mandag for aa se hvordan jeg hadde det. I loepet av denne helga var vi to ganger paa kino (vi saa syriana og la cueva...paa engelsk "the syrian"(?)"the cave"), var paa stranda og badet, var paa byen og festet og jeg studerte etter stort press fra Dwenny, som sa "Camilla, you have to study!!!!".

Mandagen var det duket for midtveisproeve (det var derfor han ville jeg skulle studere) og vi maatte svare skriftlig paa grammatiske oppgaver i spansk. Det gikk foroevrig bra til tross for at jeg er en svaert svett, lat og generelt daarlig student, og jeg fikk 55 av 66 oppnaaelige poeng. Ikke vaerst...tror jeg.
Etter proeven dro jeg rett tilbake til Santiago de los Caballeros, hvor jeg bor og hvor Dwenny ventet paa meg. Etter en kjapp lunsj og en liten tur i sentrum sendte jeg han avgaarde til Managua med romnoekkelen min i lomma.

Sukk!

Vi er til tider like forvirret, jeg og han, og dette er bare en liten ting i en lang rekke forglemmelser. Dermed sto jeg igjen i huset uten noekkel til "mi habitaciòn". Silje, min supergode romvenninne og verdens soeteste jente, bare lo og ristet paa hodet av meg. Etter det har noekkelen til rommet vaart staatt i doera slik at vi begge kan komme oss inn.

Det er ikke bare enkelt aa ha noekkelen staaende i doera kan jeg fortelle dere, og det skyldes slett ikke at ting forsvinner fra rommet vaart, men heller det at folk kan finne paa aa laase oss inne i et forsoek paa aa komme inn for aa snakke med oss. Det skjedde her om dagen da Radineh skulle inn for aa snakke med meg mens jeg hadde en liten "powernap" paa senga. Jeg vaaknet av at noen laaste doera og da jeg skulle proeve aa komme meg ut var det steike umulig. Heldigvis satt Nils og leste like utenfor vinduet vaart og jeg fikk ropt paa han gjennom glassplatene og bedt han om aa komme og aapne for meg, det kunne jo nemlig fort hende at jeg plutselig maatte en tur paa do eller noe.

Helga etter at Dwenny var paa besoek fikk vi langhelg og jeg tok med meg romvenninne Silje, Nils, Radineh og feltsjef Olav paa heisatur til Bluefields. Vi studenter tok inn paa Lobsters Pot hvor to og to delte rom for 25 kr/natta (per pers), mens Olav bodde fint paa et av byens beste hotell med aircondition og tv. Det maa sies at vi misunte han aircondition da vi kom tilbake fra byturen den foerste dagen og temperaturen paa rommene var paa omlag 50 grader!
Puh! Det er mye, selv for oss som er vant til heten i Leòn.
Men da vi kom tilbake etter aa ha vaert ute og danset ut i de smaa timer var ikke rommene fullt saa varme lengere og vi sov alle godt.

Fredagskvelden var vi og spiste paa Tia Irene som er et av byens beste hoteller og som har restaurant som ligger ute paa lagunen. Deretter dro vi paa besoek til Dwenny foer vi dro en tur paa "Cima Club" hvor vi moette noen garifuna gutter som tok oss med paa "Four Brothers", eller "the cow house", som det ogsaa kalles. Olav dro dessverre tilbake til hotellet foer vi kom oss til 4Brothers og gikk dermed glipp av aarhundrets innfoering i verdens mest fascinerende dans, PUNTA`EN!
Ettersom jeg ble trimmet KRAFTIG paa dansegulvet sist jeg var i Nicaragua var ikke puntaen noe nytt for meg, men for jentene og Nils derimot...ojojojojoj!!!!! For de som ikke vet hva punta gaar ut paa kan jeg helt kort si at det dreier seg om aa riste det man har faatt og ikke faatt tildelt av rompeballer uten aa bevege det som er over hoftehoeyde. Et utrolig fascinerende syn dersom man danser det sammen med noen som virkelig kan det og en ganske haaploes oppgave om man kommer fra Norge og aldri har proevd det foer. Guttene vi danset med er profesjonelle dansere og reiser land og strand rundt og opptrer med puntadansing, garifunamusikk og garifunapoesi, bedre laerere kunne vi vel ikke faatt saa her var det bare aa staa paa. Noen timer over midnatt var det 4 soekksvette og slitne nordmenn som ble fulgt trygt hjem av 4 kjekke og opplagte gutter fra Orinoco (jeg fant forsaavidt ut i loepet av kvelden at han ene gutten var soennen til en av informantene mine til hovedfaget, Ignacio).

Loerdagen kom Dwenny innom hotellet og vi dro alle sammen for aa spise frokost sammen med Olav. Etter frokost dro vi for aa hilse paa familien til Dwenny og vi fikk en guidet tur paa BICU (Bluefields Indian and Caribbean University) foer Olav dro hjem og vi andre dro for aa finne huset til Karen. Det skulle vise seg aa vaere en oppgave for Sherlock Holmes og etter timeslang vandring paa maafaa rundt paa kryss og tvers i solsteiken under palmetraer og annen fuktig vegetasjon, ga jentene opp og dro tilbake til hotellet. Jeg og guttene (Nils og Dwenny) "jukset" litt og stakk innom huset til moren til Karen hvor fikk kusinen til aa foelge oss helt frem til huset hennes. Vel fremme fikk vi kjoettsuppe og jeg hadde en laaaaang og kjempekoselig prat med henne, moren og datteren foer ogsaa vi dro tilbake til hotellet.
Etter noen forfriskninger bar det ut paa shopping og vi endte til slutt opp paa en benk i skyggen av et av de store traerne i parken.

Kvelden gikk med til festing og vi storkoste oss ute paa byen sammen med Dwenny, tvillingbroren Donny, fetteren og en kompis. Jeg moette masse kjentfolk ute paa byen og vi endte nok en gang opp paa "4Brothers" UTEN Olav (han dro hjem tidlig for aa vaere opplagt til dagen etter) og nok en gang ble vi fulgt hjem av lokale gutter, denne gangen Dwenny og broren.

Soendagsmorgenen moettes vi alle (Olav, Dwenny, Nils, Silje, Radineh og jeg) i havna i Bluefields for aa ta pangaen til Pearl Lagoon. Ombord i pangaen moette jeg enda flere kjentfolk, Miss Clarinda, kontaktpersonen min fra feltarbeidet i Kahkabila, som lurte paa naar jeg hadde tenkt aa komme tilbake til Kahkabila (det er utrolig koselig aa moete kjentfolk fra feltarbeidet!). Vel fremme i Pearl Lagoon bar det rett ut til en av Pearl Cays hvor vi badet og koset oss med hvite sandstrender og krystallklart vann. Temperaturen paa Oestkysten er litt lavere enn i Leòn og vi var rimelig frossene(!) da vi ut paa ettermiddagen gikk i land i Pearl Lagoon. Vi rakk akkurat aa ta en kjapp dusj foer Mr. Wesley Williams ropte og sa at middagen var ferdig.

Namnamnam!!!!!!!

Hummer, reker, platanos, potetsalat, ris&boenner kokt i kokosmelk....kan det bli bedre? Vi noet alle middagen fullt ut og gikk deretter opp for aa ta en "powernap" foer vi skulle ut og moete pangasjaafoeren vaar (Bente; det var Brady!!!!!) som vi hadde lovet at vi skulle gaa ut og danse med. Klokka var ikke en gang 7 da vi la oss paa senga, men det var moerkt og stille som i grava da jeg vaaknet midt paa natta. Jeg rakk saavidt aa kle av meg klaerne foer jeg sovnet igjen og vaaknet ikke foer kl. 06.30.
Hjelpemegvel!
Jeg var helt stoel i kroppen etter aa ha sovet saa mye, men gud saa godt det var.

Da vi sto opp hadde 6 blitt til 4 (Radineh og Olav hadde tatt foerste pangaen tilbake til Bluefields og foerste flyet tilbake til Managua fordi de hadde ting og gjoere i Leòn). Vi som var igjen spiste verdens beste frokost og gikk deretter ned til havna for aa ta pangaen til Bluefields. Mens vi satt der og ventet paa Tasbapauni-pangaen (Tasbapauni = et samfunn i Pearl Lagoon) kom plutselig Orinoco-pangaen inn til havna (Orinoco = det stoerste garifunasamfunnet i Pearl Lagoon). Gjett hvem som kjoerte den! Joda, det var en av guttene vi hadde vaert ute og danset punta med paa fredagen. Han hadde plass til oss i pangaen og i det vi skulle kravle ombord var det plutselig noen i pangaen som ropte "Camilla!". Der satt Marleth, Steins kjaereste, med mann og to barn og vinket til meg. Det var kjempekoselig aa se henne igjen og vi fikk pratet litt sammen paa turen tilbake til Bluefields.

Vel fremme i Bluefields fikk vi lagt fra oss tingene vaare i Dwennys hus foer han tok oss med for aa hilse paa bestemora og onkelen. Vi var hos dem helt til vi maatte dra til flyplassen for aa ta siste flyet tilbake til Managua, denne gangen med romnoekkelen min trygt plassert i lomma.

Dermed var nok en fantastisk helg paa Oestkysten over...

Vel tilbake i Leòn fikk jeg beskjed om at politiet hadde tatt en av ranerne vaare og dermed tilbragte Silje og jeg hele tirsdagen paa politistasjonen hvor vi var paa "visning" av fanger. Det var akkurat saann man ser paa film hvor vi fikk se dem fra front og begge sidene. Vi kjente igjen han ene, men var ikke helt sikker. Dermed var det duket for mye frem og tilbake, avhoer og samtaler paa spansk som jeg ikke helt forsto. Heldigvis var Rigo (Olavs assistent og jentenes store sikleobjekt) med og hjalp oss gjennom seansen.

Etter dette har det ikke skjedd stort. Jeg strever med spansken og snakker endel naa, men jeg er laaaaaaangt fra flytende i spraaket. De dagene jeg faar praktisert mye gaar det lettere aa snakke, men om det gaar litt tid mellom hver gang strever jeg faelt. Naa naermer det seg eksamen med stormskritt og jeg er slett ikke helt sikker paa hvordan det kommer til aa gaa. Foer den tid er det paaskeferie og torsdag 6. april reiser jeg til Bluefields for aa feire paasken sammen med Dwennys familie. Jeg har snakket med baade han og soeskenene og de sier de gleder seg veldig til jeg kommer og at de venter paa meg. Det er godt aa vite at jeg har noen der som bryr seg om meg og jeg gleder meg ogsaa veldig til aa feire paaske sammen med de! Karen og Kirkman vet ogsaa at jeg kommer og jeg regner med aa se litt til de ogsaa mens jeg er der.

Jeg begynner aa bli klar for avreise og i dag fant jeg ut at vaskedama i huset hadde hentet ALT skittentoeyet mitt (trusene ogsaa) og vasket det uten at jeg hadde bedt henne om det. Jeg spurte bare om hun kunne vaske litt for meg foer jeg reiste fordi jeg har faat allergi mot saapa, dermed hadde hun hentet absolutt alt fra skittentoeyshaugen min bak doera paa rommet.

Sukk, jaja...saann kan det gaa, det var jo bare godt ment.

Naa skal jeg sette nesen hjemover igjen. Foer jeg kan gaa har jeg litt av en oppgave foran meg med aa proeve og forklare paa spansk at jeg dessverre tok med meg altfor lite penger til aa sitte saa lenge paa internett som det jeg har gjort og at jeg maa gaa hjem for aa hente mer penger.

Haaper det gaar greit, selv om Nicaragua er rimelig firkantet paa det omraadet...

hasta luego folkens og GOD PAASKE TIL ALLE SAMMEN!!!!!

Posted by Bluefields 19:22 Archived in Nicaragua Comments (0)

Skolelivet i Leòn

Den daarlige studenten...

sunny 34 °C

Her gaar det unna med skole og undervisning og denne uka har vi avsluttet forelesningsrekken paa latin amerika studiet. Som den daarlige studenten jeg er skulket jeg den siste forelesningen og valgte i stedet aa ringe forsikringsselskapet mitt og skrive mail hjem til familien.

Jeg tror egentlig at det var et lurt valg og har ikke angret til naa. Det ordner seg med erstatning av det jeg mistet under ransepisoden og mamma er fornoeyd med aa hoere fra meg.
It`s all good.

Denne uka har jeg tatt litt tak i spansk praktiseringen min og har hatt lunsj sammen med vaskedamene i huset mitt to ganger. I tillegg proever jeg aa praktisere det vi laerer paa forelesningene med en gang vi har laert det slik at det kanskje fester seg litt, men jeg vet ikke helt hvor bra det har gaatt. Det er supervanskelig aa sette seg ned aa gjoere skolearbeid paa formiddagene fordi det er saa kvelende varmt, og paa kveldene naar man vaakner fra dvalen er huset fullt av folk. Det finnes saa utrolig mange andre ting som er artigere aa gjoere enn aa studere, som f.eks. gaa ut for aa spise middag og ende opp med aa ta et par oel for mye og ikke komme hjem igjen foer 5 timer seinere, slik som jeg og Nils Asbjoern gjorde her om dagen. Da vi kom hjem i 23-tida, i godt humoer, fant vi 2 eksemplarer Merethe liggende paa rygg i hagen. De hadde for foerste gang noensinne tatt til venstre i det de gikk ut porten og vaert paa oppdagelsesferd i nabolaget. De hadde endt opp paa en bar til bar runde, spist og drukket sammen med to lokale Toyota (tror jeg det var) gutter og vaert borte i 7 timer. De var i godt humoer da vi kom hjem og laa og saa paa stjernene. Det var en lettelse, det var med andre ord ikke bare meg og Nils som hadde vaert daarlige studenter

puh!

Saa som dere sikkert skjoenner er det ikke lett aa vaere flink student i Nicaragua. Det er saa mange vanskelige valg som maa taes: Stranda eller studier, kino eller studier, oel og rom eller studier, sladre sammen med de andre eller studier...demasiado opciones!!!!!

Posted by Bluefields 13:32 Archived in Nicaragua Comments (1)

Mama lax, flax, nax

Veeeery cool person!!!!!

sunny 34 °C

Som dere sikkert skjoenner ut i fra overskrifta betyr mama lax, flax, nax very cool person i motsetning til mama lix, flix, nix som betyr very uncool person.

I helga var jeg ute i Leòn og laerte meg litt streetslang, men jeg vet ikke helt hvor paalitelig den informasjonen jeg fikk er.

Denne uka har vi hatt veldig intensiv undervisning i Latin Amerika studiet. En sosialantropolog fra Universitetet i Trondheim er her nede og har en forelesningsrekke for oss om identitet og modernitet i Latin Amerika og som foelge av det hadde vi skole ogsaa paa loerdag. Paa kvelden var det derimot fritt og de tillitsvalgte paa hvert hus hadde planlagt fest paa skolen paa las Peñitas. Der var det strandfest med grilling i solnedgangen, oeldrikking og musikk, utrolig herlig. Det hadde sikkert vaert enda bedre om jeg ikke hadde kjoept de tykkeste kyllinglaarene jeg fant til grillingen...men det er en annen sak.

Kl. 23.30 ble vi hentet med buss og kjoert tilbake til Leòn. Bussturen tok knekken paa mange av festdeltakerene og vi var langt i fra like mange som dro ut paa byen som vi hadde vaert paa strandfesten. De jeg hadde avtalt aa gaa ut sammen med skulle bare innom huset og hente tingene sine foer vi gikk ut. En av guttene proevde aa lure seg til aa legge seg, men, dessverre for han, var det en veldig bestemt nordlending som gjennomskuet planene hans og fikk dratt han med ut paa byen.

I utgangspunktet var vi fire og hadde haapet aa moete de andre ute, men da vi kom til utestedet vi hadde avtalt aa moetes paa (Don Señor) var det ingen der. Etter en halvtime paa diskotek var fire plutselig blitt halvert til to og jeg og Susanne satt igjen alene ved et bord. En som heter Jonathan og som kommer fra Leòn (har moett han noen ganger foer ute) spurte om vi ville komme og sette oss sammen med han og kompisene. Det var et tilbud vi ikke kunne avslaa ettersom spansk er mye lettere aa praktisere med et par oel innabords og guttene snakket sakte og lett forstaaelig (i allefall Jonathan, jeg tror ikke Susanne var like heldig, dessverre). Saa der satt vi helt til det stengte og lysene kom paa. Etterpaa fulgte guttene oss hjem...til fots (at jeg aldri laerer!!!!!) og vi fikk servert fraser ingen av oss hadde hoert foer, som "mama lax flax nax" og "mama lix, flix, nix". I tillegg fikk jeg finpusset den spanske bannskapen min, til guttenes store glede...og sikkert til mammas store fortvilelse.

Saa mamma, naa kan jeg si mer enn bare "¡No tengo ni puta idea!"

Posted by Bluefields 13:08 Archived in Nicaragua Comments (0)

Streetfighting in Nicaragua.

Ranet.

sunny 34 °C

Da var det plutselig helg igjen og jeg haaper denne blir bedre enn den forrige. Ikke det altsaa, forrige helg var fin den. De aller fleste hadde reist bort og vi var kun 8 stk igjen i huset saa det var stille og rolig.

Loerdagen foelte jeg meg myyyye bedre etter aa ha kommet x antall tabbiser inn i antibiotikakuren min og vi bestemte oss for aa gaa ut og spise paa restaurant. Ettersom jeg gikk paa medisiner skulle jeg ikke drikke de helt store mengdene alkohol og jeg bestemte meg for aa ta med meg veske med kameraet og mobiltlf for en gangs skyld. Etter middag fant vi ut at vi skulle gaa og ta noen oel paa en bar i naerheten av kinoen. Paa baren moette vi en lokal gutt som jeg har moett paa tidligere og som jeg i god feltarbeidsstil har klart aa stille omlag 150 spoersmaal paa 5 minutter (det var en annen gang vi var paa byen)..."IKKE" slitsomt aa moete meg paa byen her nede, nei!

Uansett, han har invitert meg ut paa x antall dater som jeg ikke har moett opp paa og loerdagen tok han kontakt igjen. Det endte med at vi jentene skilte lag. To stk dro hjem og la seg, tre stk fortsatte videre sammen med de lokale guttene til et diskotek.

Etter aa ha praktisert MYE spansk og enda mer salsa fant vi ut at vi skulle sette kursen hjemover. Da var klokka 2 paa natta. Leòn er en stille by og slik vi bor er det lett aa glemme hvor man befinner seg i verden. Vi tre jentene fant ut av vi skulle gaa til fots ettersom vi bor like i naerheten. Vi gikk og tullet paa vei hjem og akkurat i det vi kom inn i kvartalet vi bor i oppdaget jeg tre gutter som kom opp bakfra. De gikk paa en merkelig maate, en paa hver side av veien og en paa midten. Jeg skjoente med en gang hva de hadde i tankene og ba jentene vaere oppmerksomme og holde godt paa veskene. Han ene snakka til meg, spurte om jeg ville ha roeyk og kommenterte hvor fint det var aa spasere i natten. Jeg bare mumlet tilbake og var ikke interessert i aa starte noen samtale.

To av dem gikk forbi oss, han tredje fortsatte ved siden av oss. Vi gikk rolig frem til inngangsdoera, som er halvveis paa kvartalet, og jeg ropte inn til vakta som sitter der og passer paa porten... Til min store overraskelse var det ingen der og samtidig som jeg oppdaget det hoerte jeg at en av de andre jentene kom med et uttrop. Da jeg snudde meg rundt oppdaget jeg at han som hadde gaatt ved siden av oss hele veien hadde plukket opp en stor, rund stein som han holdt hevet over hodet klar til slag. Jeg stirret han dypt inn i oeynene og tenkte for meg selv: "Hva i helvete er det du har tenkt aa gjoere med den steinen?". Som en slags refleks tok jeg tak rundt armen paa han, dyttet han bort og sa NEI! Han ville tydeligvis ikke hoere paa det oeret og hevet handa paa nytt. Jeg gjorde det samme en gang til, men da begynte han aa slite i veska mi mens han slo meg med steinen oppover armene. Vi ropte paa vakta mens vi alle tre kjempet om veska mi. De to som hadde gaatt forbi kom plutselig loepende tilbake og det ble fullt kaos. Han ene proevde aa brenne med sigaretten, han andre slo med stein og han tredje vet jeg ikke helt hva bidro med.

En absurd situasjon!

Jeg ble plutselig veldig klartenkt og husket paa hva vennene mine her nede har fortalt meg; man vet aldri hvem som kan baere vaapen eller hvor desperate de er. Prioteringene ble med ett veldig klare og liv og helse kom foran kamera og mobiltlf.

Det endte med at de klarte aa faa med seg veska mi akkurat i det vakta aapnet porten til boligen vaar. Og alle de bildene jeg hadde paa kameraet!!!!! utrolig trist!!!!

Carlos Federico (en 24 aaring fra Honduras som er daglig leder i huset vaart) ble vekket. Deretter gikk turen til politistasjonen. Vi var vel der i 3-tida paa natta og politiet var veldig behjelpelige. De lurte paa om jeg kunne identifisere de som ranet oss og ble vist inn paa et rom med datamaskin. Jeg gikk gjennom mappe paa mappe med SKUMLE mugshots som faar enhver skrekkfilm til aa bli soet som en hundehvalp. Der var det gutter med tatoveringer i ansiktet og panna, haar som saa ut som om det var delvis slitt av hodet paa dem, noen poserte med sleske smil andre saa helt doede ut i grell belysning. Fy fader...og disse bor i Leòn!!!!!!!!!

Politifolkene ba oss om aa beskrive ranerne. Jeg beskrev han med steinen og den ene politimannen trykte litt paa dataen og frem kom bildet av trolljaevelen med navn, alder og adresse. SATAN!!!! Han bor jo i samme nabolag som oss!!!!!! Jeg snudde meg mot politimannen for aa bekrefte at det var han og i det jeg snur meg oppdager jeg at det er noe i bakgrunnen. Da jeg saa naermere etter saa jeg at det var fengselsceller og de var overfylte av folk som hang i sprinklene og stirret paa oss mens vi anga folk. Herregud for en sproe opplevelse.

Deretter bar turen inn til et rom hvor vi avga forklaring til en politimann som satt og skrev paa en skrivemaskin fra 1800 og broedmangel (faktisk!!!!). Jeg gikk gjennom nok en bok med bilder. Det var en svaer jaevel av en bok med fillete sider. Oeverst paa sidene sto det: "Voldtektsmenn", "mordere", "Voldtektsmenn II" og under var det limt inn passbilder av personene. Navn, adresse og alder var skrevet paa under med haandskrift. Interessant aa see hvordan det fungerer her nede, maa jeg si.

Da jeg skulle beskrive tingene mine fikk jeg fullstendig jernteppe. Husket ikke hvilket kamera jeg hadde, ikke hvilken telefon og da de spurte meg om tlfnr mitt klarte jeg bare aa si: 6 ett eller annet, 8 ett eller annet og 14 paa slutten. Federico saa paa meg og lo...saann typisk "husker du ikke ditt eget tlfnr?", men pipa fikk raskt en annen laat da han skulle oppgi tlfnr til huset vaart og han hadde akkurat samme problem.

Hehehe! Herregud for en gjeng!!!!

Kl. 05 var vi ferdige paa politistasjonen og kunne endelig dra hjem og sove. Soendagen var det en ny tur paa stasjonen sammen med Olav-feltsjef og Rigo-legen. Vi fikk god hjelp av politiet, anmeldte kroelltoppen som ranet oss og jeg fikk kopi av rapporten. Etter denne episoden har vaktholdet og sikkerheten oekt i gatene rundt huset vaart og politiet har vaert paa utkikk etter baade tingene mine og skurkene.

Denne helga er det grillfest paa stranda og jeg tror det blir bra. Jeg skulle egentlig faa besoek av Dwenny, men det ser ikke ut til at han klarte aa komme seg avgaarde denne helga, dessverre. PLC vant valget paa Oestkysten og det har vaert en innholdsrik uke for han ogsaa.

Naa svetter jeg bort. Det er saa utrolig varmt her. Nettene er kalde og dagene sinnsykt varme og verre skal det bli!!!! Helsa er paa plass igjen og i gaar tok jeg siste tabis for bihulebetennelse. Paa mandag skal jeg begynne aa trene igjen og da blir det sikkert salsa paa meg ogsaa. Ellers er jeg i fin form og har bare noen blaamerker etter overfallet. Jeg er ikke redd for aa gaa ute i gatene og har vaert ute og gaatt paa kveldene denne uka ogsaa, men det er dumskap aa spasere hjem fra fest paa natta, det lover jeg aa ikke gjoere paa nytt!!!!

Naa maa jeg gaa. Til alle der hjemme: God helg og kos dere masse!!!!

Klemmer fra Camilla

Posted by Bluefields 13:42 Archived in Nicaragua Comments (0)

(Entries 6 - 10 of 19) « Page 1 [2] 3 4 »