A Travellerspoint blog

Léon, Nicaragua.

Saa bar det til Vestkysten av Nicaragua.

sunny 32 °C

Da var jeg paa plass i Léon.

Jeg har vaert her i noen dager naa og trives helt greit. Det er ikke like fascinerende og vakkert som paa Atlanterhavskysten, men menneskene er hyggelige, jeg faar snakket masse spansk, det er lett aa komme seg til stranda og boligen er kjempefin saa jeg foeler ikke at jeg kan klage.

Vi reiste fra Bluefields med siste fly kl. 16 onsdag 8. februar etter foerst aa ha besoekt Dwenny, og satte kursen mot Managua. Presidenten i Nicaragua besoekte Bluefields og alle hotellene og flyene var fulle i forbindelse med det.

Paa flyet til Managua kom jeg og Yvonne i prat med en eldre mann paa ca. 67 aar som satt paa setet bak oss. Han saa ganske merkelig ut med straahatt, kritthvit skjorte og stroeken dongeribukse. Han lurte paa hvor vi var fra, hva vi skulle gjoere i Nicaragua, om vi hadde vaert i San Juan Del Sur og om vi ville sitte paa med han fra flyplassen i Managua til hotellet hvor vi hadde baggasjen vaar. Vi var litt skeptiske og svarte bare avvisende og vagt. Han ga oss hvert vaart visittkort hvor det stod at han var en eller annen slags direktoer for noe kraftgreier. "Yeah yeah yeah" tenkte jeg, de er jo saa glad i aa pryde seg med alle mulige slags titler her nede.
Vel fremme i Managua moette vi to andre jenter som ogsaa skal studere sammen med oss og tenkte at vi nok var altfor mange til aa sitte paa med han gamle mannen, heldigvis, men neida, han hadde plass til de ogsaa...vi takket ja til slutt, med det i bakhodet at vi tross alt var 6 stykker sammen og at det var litt tryggere enn bare 4. Paa vei til bilen hans stoppet han og ba oss hilse paa en annen gammel mann. Han viste seg aa vaere eieren av La Costeña, det nasjonale flyselskapet i Nicaragua!!!!! Vi begynte saavidt aa ane at vi muligens hadde havnet sammen med fiffen, noe som fort ble bekreftet da vi satte oss inn i en sinnsykt stor, blank, ny bil med privatsjaafoer som laaste alle doerene foer vi begynte aa kjoere og gamlefar fortalte at han hadde blitt oppringt av presidenten i Nicaragua med beskjed om aa komme til Bluefields for aa delta paa et moete. Han fortalte videre at han hadde et par fiskebaater som leverte fisk til en norsk mann her nede som heter Reidar Sundet. Han tok frem mobilen, ringte Reidar Sundet og ga meg telefonen. Jeg skjoente ikke helt hva han ville, men snakket naa med han i andre enden. Han kunne fortelle at han vi hadde faatt skyss med var sjefen for kraftforsyningen i Nicaragua og at han var som en minister aa regne.

Sproett altsaa!!!!!

Frank Kelly, som den gamle mannen het, tok oss med til et bevoktet omraade hvor han hadde kontor, ringte Kulturstudier og ba de hente oss paa Los Felipe hvor vi hadde baggasjen vaar, ga oss noe aa drikke, inviterte oss til huset hans i San Juan Del Sur som rommet 10 personer og kjoerte oss til Los Felipe. Foer vi ble kjoert til hotellet maatte vi love paa tro og aere aa ta kontakt med han naar vi hadde faatt oss mobiler her nede. Gjett om vi foelte oss litt fjerne da vi skrittet ut av den stoooore dyre blanke bilen med privatsjaafoer i et av Managuas skumle stroek kl. 20 paa kvelden for aa hente noen slitne ryggsekker...
Vi jentene har snakket litt sammen naa i ettertid og blitt enige om aa slaa til paa tilbudet om aa laane huset i San Juan Del Sur ei helg litt lengere ut i semesteret.

I Lèon har jeg blitt innkvartert i det nest stoerste huset (ettersom jeg har forstaatt) og deler rom med to andre jenter. Rommet er skikkelig stort og vi har i motsetning til de andre som bor i samme hus et stoooort bad, helfigurspeil og klesskap. De siste dagene har gaatt med til aa bli litt kjent med byen, bussystemet og stranda. Fargen begynner saavidt aa komme og jeg begynner aa bli litt vant til varmen. Det er fryktelig toert og varmt her, musikken er kjip og menneskene ser helt annerledes ut, det er med andre ord totalt forskjellig fra Bluefields. Jeg har allerede begynt aa savne den andre kysten, men faar praktisert MASSE spansk og tror(og haaper) at jeg kan komme til aa bli ganske stoedig i spraaket etterhvert.

I gaar meldte jeg og Anne oss inn paa et treningssenter rett over gata for der hvor vi bor og kl. 18 var det spinning paa tapetet. Det var en annen type spinning enn i Norge, men jeg ble sliten og alt foregikk paa spansk saa dette tror jeg blir bra!!! Vi skal dit igjen i morgen for aa faa litt kontinuitet i treninga.

Naa skal vi spise litt foer vi setter kursen mot stranda.

Posted by Bluefields 10:36 Archived in Nicaragua Tagged women Comments (0)

Bluefields.

Tilbake fra Pearl Lagoon og Pearl Cays.

sunny 33 °C

Da var vi tilbake i Bluefields igjen etter noen dager i Pearl Lagoon. Vi dro opp dit paa soendags formiddag og var til tirsdagsmorgen. Vi hadde med oss Dwenny og der oppe bodde vi hos Mr. Wesley Williams paa Green Lodge. Han kjente meg igjen med en gang og det var skikkelig godt aa snakke med han igjen.

Pearl Lagoon er blitt stoerre siden sist og det er myyyye mer turisme der naa. De har til og med faatt i gang noe slags eco-turisme hvor de arrangerer ulike turer ut til oeyene, til samfunnene og til regnskogen/gaardene paa hesterygg. Skikkelig fint aa se at de har kommet i gang med noe som de kan tjene penger paa uten aa oedelegge naturen.

Jentene har vaert plaget med magen en stund naa og det var litt usikkert om de ville vaere med paa noen aktiviteter der oppe, men etter noen imodium dristet vi oss med en baat ut til Pearl Cays og var paa Barbara Cay, eller Clark Cay som den ogsaa kalles. Turen ut var litt slitsom pga hoey sjoe og store boelger. Det foeltes enkelte ganger som om ryggraden skulle komme ut gjennom munnen, men det gikk greit etterhvert...saerlig etter at jeg hadde faatt en "salva nalga" (rumperedder) dvs en redningsvest som jeg kunne sitte paa.

Ute paa oeya badet vi og spiste vi. Det var kjempedeilig aa bare vandre rundt i bikini uten noe stress og mas! Vi spiste poelser paa boks, drakk oel og vann og brus, spiste kokosbroed, kjeks og drakk vann fra groenne kokosnoetter.

Vet ikke helt hva som egentlig skjedde, men paa turen tilbake ble jeg skikkelig uggen i magen og da vi endelig kom tilbake til Green Lodge begynte marerittet!!! Jeg fikk akutt matforgiftning og spydde og hadde diare hele kvelden og natta. Ettersom det var veldig fullt hos Wesley maatte jeg sove nede sammen med Dwenny. Stakkars, han fikk kjoert seg litt i loepet av den natta... "hvor er lommelykta?" (stroemmen var gaatt i Pearl Lagoon), "hvor er vannet mitt?", "kan du aapne doera?", "skru paa vifta", "hvor er boetta?" "hvor er noekkelen?" "ikke kom borti meg!!!!" Jeg maste hele natta for jeg klarte ganske enkelt ikke aa roere meg bortsett fra naar jeg maatte loepe paa do for aa spy eller drite. Herlig!!!!

Dagen etter var jeg mye bedre, men ble ikke helt fin foer litt utpaa dagen saa turen tilbake til Bluefields i panga var den verste jeg noensinne har hatt. Jeg halvt laa og halvt satt fremst i pangaen med hodet stoettet paa baggasjen, under svart plastikk (det regnet). Ikke noe saerlig akkurat.

Jaja...det gikk naa greit og naa er jeg i mye bedre form!!!

I dag reiser vi til Managua og saa til Leon. Vi har faatt ha tingene vaare hos Dwenny mens vi venter paa flyet.

Skriver snart igjen.

Posted by Bluefields 08:40 Archived in Nicaragua Tagged air_travel Comments (0)

Vel fremme i Nicaragua.

Bluefields.

semi-overcast 32 °C

Da var vi vel fremme i Bluefields etter noen slitsomme dager med reising og forsvunnet baggasje. Air France og USA er helt tydelig en daarlig kombinasjon!

Lillebror var snill og kjoerte meg til flyplassen, det var skikkelig koselig! Etter noen timer i Oslo dro jeg, Yvonne og mamma til Gardermoen. Vi startet den lange reisen kl. 06.55 og kom frem til Managua paa onsdagskvelden. I Managua fikk vi ikke baggasje og dermed var vi noedt til aa vaere der til baggasjen kom paa fredagen. Etter aa ha hentet tingene vaare dro vi rett til Bluefields med siste fly.

Det er fantastisk fint aa vaere tilbake og byen har endret seg betraktelig siden sist jeg var her. Innbyggerne faar innlagt vann naa og det har kommet mange nye og store butikker. Sima Club og Bacchus har blitt pusset opp og parken har blitt restaurert. Det virker som det oppgangstider her og det nye politiet gjoer sitt til at gatene er trygge aa ferdes i med patruljering 24 timer i doegnet. Har ikke sett en eneste narkoman eller tigger siden jeg kom og det foeles veldig trygt aa vaere her.

Moette paa naboen min fra forrige gang jeg var her nede, Dwenny, i gaar. Det var kjempekoselig og han er akkurat som foer. Det kan se ut som jeg blir aa tilbringe endel helger her borte, ja, har i allefall en familie som har veldig lyst til aa ta meg inn som gjest i huset deres.

Ellers er alt vel og vi planlegger en tur til Pearl Lagoon i morgen. Kanskje vi blir noen dager ekstra her og ikke moeter fellesavgangen som kommer paa onsdagen. Jentene som reiser sammen med meg er i allefall med paa det. De synes byen er fantastisk og elsker stemninga og folkene!!!! Jeg bare nyter det, det er litt nostalgisk aa vaere her, men det er utrolig fint!!!

Posted by Bluefields 09:54 Archived in Nicaragua Tagged air_travel Comments (1)

Fortsatt i Tromsø

Forberedelser.

overcast 0 °C

OHMYGOD!!!!

Nå nærmer avreisedatoen seg med stormskritt og det meste begynner å komme i orden. Det eneste som jeg ser ut til å allerede ha en lei tendens til å glemme er å ta de forb... malariatabelettene. Skulle begynt på de på onsdagen, men glemte å kjøpe de. Kjøpte de i går, torsdag, men glemte å ta de...skulle ta de med meg på jobb i dag for å ta de til lunsj, men glemte å ta de med meg...
Dette tegner ikke godt, lurer på hvordan i all verden jeg skal klare å huske på å ta de hver fredag i x antall uker fremover *sukk*

Jaja, bare 4 dager igjen til avreise nå!!! Må fokusere på det positive :) bøkene er i boks, solkremen, kamera, "stereoanlegg" og bikini også. Nå er det bare å få ut fingeren og skrive ferdig artikkelen min, veksle penger og kysse Jockey farvel så er jeg helt klar for avreise.

Typisk at alle her hjemme er opptatt når jeg skal reise laaaaangt bort og være borte leeeeeeenge. Som vanlig er det ingen som kan kjøre meg til flyplassen og si noen velvalgte ord før jeg tar fatt på første etappen: Tromsø-Oslo :)
Men i Oslo venter mamma :) heldigvis. Det blir koselig!!!!

I kveld er det fest på jobb! Gleder meg til alt bortsett fra truslene om karaoke. Alle som kjenner meg vet hvorfor, til de som ikke kjenner meg så godt her er et råd: ikke gi meg en mikrofon etter at jeg har fått et par glass vin...kombinasjonen er ikke helt sunn for resten av festdeltakerene.

Nå er det høy latter i gangen, må gå og sjekke hva som skjer ;)

Hasta luego!

Posted by Bluefields 04:34 Archived in Norway Tagged preparation Comments (0)

(Entries 16 - 19 of 19) « Page 1 2 3 [4]