A Travellerspoint blog

Livet i Leòn i bilder.

Link til Susanne og Idas reiseblogg.

sunny 34 °C

Her i Leòn gaar livet sin vante gang og jeg har endelig blitt mer eller mindre frisk. Har enda litt vondt i tennene etter bihulebetennelsen ellers er det ikke noe aa snakke om.

Jeg har ikke kamera lengere etter en ransepisode som jeg skal skrive om naar jeg har litt bedre tid paa internett, men jeg legger inn en link til Susanne og Idas reiseblogg. De bor paa samme hus som meg og har tatt mange fine bilder fra baade Leòn og Las Peñitas (der skolen ligger) saa der kan de som vil gaa inn aa se hvordan vi har det.

http://susanneogidautiverden.blogspot.com

Ellers har jeg ogsaa faatt nytt tlfnr ettersom den gamle tlf min gikk med i samme dragsuget som kameraet. Det nye nr mitt er:

(505) 637 0221

Det gaar fint an aa ringe meg om noen skulle oenske det, men jeg kan ikke motta mld fra andre land enn Nicaragua.

Hasta luego!

Posted by Bluefields 20:05 Archived in Nicaragua Comments (0)

Gripe.

Alle gode ting er tre...?

sunny 34 °C

Joda, tilstanden min var ikke fullendt foer bihulebetennelsen var paa plass.

Oeyet hadde begynt aa bli bedre, halsen likesaa, men bihulene...de hadde faatt altfor lite oppmerksomhet!!! Natt til i gaar vaaknet jeg med dundrende hodepine og en foelelse av at tennene skulle ramle ut av munnen paa meg. Jeg sprayet meg i nesen, drakk litt vann og la meg paa soving igjen. Da jeg vaaknet paa nytt i gaar morges hadde jeg vondt i hele ansiktet og en sinnsyk hodepine. Jeg presset meg avgaarde paa skolen etter et par spiseskjeer med gallo pinto og litt appelsinjuice. Vel fremme snakket jeg med feltsjefen og fikk han til aa kontakte legen NOK EN GANG!!!! Gjett om jeg foeler meg som et masete problembarn!!!

Jeg var paa gruppeundervisninga sammen med to andre (resten hadde reist bort for helga) og en laerer som ogsaa(!!!) hadde influensa/var forkjoelt. Resten av dagen tilbrakte jeg i skyggen.

Vel hjemme igjen kreket jeg meg opp i en av hengekoeyene og ble der til legen kom paa besoek med medisin til meg. Jeg skal spise antibiotika i 5 dager fremover og var blitt bedre allerede i morges. Det var fantastisk deilig aa slippe smertene og jeg dristet meg paa stranda for foerste gang paa over ei uke. Det har vaert deilig med en dag i sola og badet til og med litt forsiktig (ikke hodet under vann).

Det begynner aa bli varmere og varmere i León (eller er det bare jeg som innbiller meg det???) og det er ganske kvelende inne i byen. Det er som aa vandre rundt i en labyrint av asfalt og sement med sola stekende rett paa.

Jeg har vel kanskje glemt aa beskrive León?

Byen er godt bevart siden kolonitida og er veldig spanskinspirert. Gatene er enveiskjoerte og alle husene ser omtrent likedanne ut saa det er veldig vanskelig aa orientere seg her. Jeg har vel brukt omlag 4 uker bare paa aa bli trygg paa veien til og fra butikken. Ellers er det utrolig varmt, toert og stoevete her. Befolkningen er mestizoer (spanjoler der noen er blandet med indianere) og terrenget er FLATT. Rundt byen ligger flere vulkaner og noen av dem er fortsatt aktive. De er flotte aa se paa der de tegner seg mot horisonten paa flere kanter paa veien til og fra skolen/stranda.

Naa fikk jeg hosteanfall, maa bare gaa.

Posted by Bluefields 14:12 Archived in Nicaragua Comments (0)

Leòn

Syk og svak, men ikke daarlig bak

sunny 35 °C

Jah! Da var vi i slutten av den tredje uka her i Leòn og her gaar det unna!!!! Dette har vaert den definitivt kjedeligste uka til naa ettersom jeg har vaert syk siden natt til soendag.

Jeg fikk, som tidligere nevnt, influensa som ble etterfulgt av hovne mandler, snoerrete nese, tungt hode og naa, sist men ikke minst, oeyebetennelse. Jeg foeler meg som en vandrende smittebombe...og jeg som nesten aldri er syk hjemme. Det er vel summen av de siste to aarene som har gjort meg disponert for all mulig slags drit som svever omkring i lufta, tenker jeg.

Jeg har holdt meg hjemme fra skolen og stranda...og sola...og det er rimelig kjedelig. Nettene har vaert soevnloese og natt til i gaar trodde jeg rett og slett jeg skulle kveles. Jeg sovna paa ettermiddagen og vaaknet etter at de andre hadde lagt seg med tett nese og hovne mandler. Naar jeg da proevde aa faa sove igjen maatte jeg sove med aapen munn noe som resulterte i oerkentilstander i munnen og halsen. Da jeg utpaa natta proevde meg paa aa svelge hang tunga fast i mandlene og dermed var morroa i gang. Jeg tror jeg var oppe ca. 50 ganger i loepet av natta og da morgenen kom var jeg pisslei. Jeg ba om aa faa legebesoek og fikk konstatert at det kun var virusinfeksjon. Jeg fikk noen drikketabeletter (som foroevrig Dwenny hadde bedt meg ta siden soendagen) og beskjed om aa drikke.....overraskelse.....gatorade!!!!! Alle som er syke her nede faar samme beskjed saa det virker som om gatorade er Nicaraguas Swipe, for de som husker den (hint hint, pappa).

Til tross for sviktende helse proevde jeg meg paa salsakurs paa tirsdagen, som plutselig var blitt utvidet til aa bli baade salsa OG merenguekurs, med daarlig resultater. Hoftesvingen gikk greit, men halsen protesterte vilt og dermed har jeg bestemt meg for aa holde meg i ro resten av uka. Jeg har foroevrig funnet ut at merengue er mye enklere og artigere aa danse enn salsa...for de som maatte lure.

I gaar testet jeg ut kinoen for foerste gang, en merkelig opplevelse. Foerst spiste vi pizza paa Hollywood Pizza paa kinoen, deretter spiste jeg kule is med TO kuler som jeg ikke aner hva smakte eller hva var (hoerer jeg bortkastet opplegg???). Det saa ut som blaabaer og karamellis, men det var umulig for meg aa smake noe som helst. Deretter gikk vi og satte oss i en kald (!!!!!!) kinosal med gode seter og stort lerret. Jeg maatte kle paa meg og satt i dongeribukse, skjorte og hettegenser. Filmen vi saa var en ny skrekkfilm kalt "Sceleton Key", amerikansk med spansk tekst. Ei god stund inn i filmen hadde jeg glemt at jeg var i Nicaragua og begynte aa tenke paa hvor jeg hadde satt fra meg bilen. Det var derfor utrolig rart aa komme ut fra den kalde kinoen til de varme gatene i Leòn kl. 23 paa kvelden. I mitt hode har liksom ikke Nicaragua kino med moderne, amerikanske filmer og aircondition.

Oeyebetennelsen kom i loepet av kinoturen og da jeg vaaknet i morges hadde jeg ett stk gjenklistret venstreoeye. Dermed ble det solbriller paa forelesning paa universitetet. Der moette jeg legen som besoekte meg i gaar. Han spurte hvordan det gikk. Da jeg loeftet paa solbrillene i strl XXL (les: Vogue), saa paa han med mitt "evil eye" og sa: "SE!" bar det rett til naermeste farmacia hvor jeg ble dryppet opp og i mente. Dermed fikk jeg streng beskjed om aa holde meg unna sola.
Og jeg som hadde pakket strandbagen og alt for foerste gang paa ei uke. Jeg maatte bare vende slukoeret hjem igjen etter endt forelesning og tilbringe NOK EN dag i huset. Naa er jeg rimelig lei av aa vaere syk og det er ganske kjedelig aa bare vaere hjemme. Det positive er at jeg faar praktisert mer spansk i huset enn paa skolen saa jeg har snakket ganske mye de siste dagene. Samtalene gaar lettere og lettere og jeg er en, om ikke taalmodig elev, saa i allefall en modig elev som proever meg frem, blir rettet paa, proever paa nytt og holder paa til jeg faar det til. Deretter proever jeg aa bruke ordene i andre setninger. Lekselesing gaar det derimot tregt med og jeg har stort sett bare sovet paa formiddagene.

I morgen skal jeg paa min foerste gruppeundervisning paa ei hel uke saa da maa jeg paa stranda, men det blir vel fortsatt skyggen tenker jeg. Faar haape jeg blir bedre til neste uke, helga skal i allefall bli rolig uten de store utskeielsene. Folk planlegger turer hit og dit, jeg skal bli i Leòn.

Saann paa tampen, bare for aa ha det sagt, saa er jeg langt i fra den eneste som er syk her nede. Mange sliter med influensa og saar hals og Yvonne som jeg reiste sammen med foer skolen begynte har ogsaa ligget til sengs de siste dagene. Hun ble derimot dratt med romvenninnene sine til Corn Island i dag for aa ha noen sloeve dager paa snoehvite sandstrender og laaaange Flor de Caña-kvelder med socadansende kreoler. Heldige henne!!!

Posted by Bluefields 14:53 Archived in Nicaragua Comments (1)

Frihelg i Bluefields.

Camilla paa roemmen

semi-overcast 30 °C

Torsdagskveld fikk jeg plutselig Bluefields-blues (som de sier paa Oestkysten) og bestemte meg sporenstreks for aa reise paa besoek til Dwenny og familien. Fredagsmorgen kl. 06.30 tok jeg drosje sammen med en av laererne paa Kulturstudier og mannen hennes til Managua og dro derfra til Bluefields med 10-flyet. Vel fremme i Bluefields fikk jeg installert meg hos Dwenny og broedrene og tok deretter turen til URACCAN for aa se etter Arja Koskinen. Resten av fredagen sloevet jeg bare hjemme sammen med guttene, saa paa film, spiste kjempegod middag som de laget og la meg tidlig (21.30).

Loerdagsmorgen, rett etter frokost, tok guttene meg med til Walpatara som en en kilde/kulp som ligger 20 minutters spasertur ut fra Bluefields. Den ligger beskyttet til innimellom klipper og vegetasjon og vannet kommer rett ut fra berget. Veldig idyllisk med klart vann og mosekledde klipper. Vi var de foerste som kom dit og vannet var kaldt, klart og deilig. Etter mye bading, noen flasker vann og Cola, og noen pakker kjeks og tortilla chips, gikk vi tilbake til Bluefields. Der moette jeg Dwennys soester, Isabel. Det var kjempekoselig aa se henne igjen og vi avtalte aa gaa ut paa byen seinere paa kvelden. Jeg og Dwenny dro paa en kjapp shoppingtur og kjoepte meg ny dongeribukse, ny bluse og ei brukt sykkelbukse.

Paa kvelden dro jeg ut sammen med store deler av soeskenflokken; Dwenny, tvillingbroren Donny, storebror Jeffrey, storesoester Isabel og fetter Lorenzo. Vi koste oss paa Sima Club og Four Brothers med oel og dansing helt til jeg ble akutt syk. Fikk plutselig vondt hodet og deretter hele kroppen. Paa 5 minutter fikk jeg influensa!!!! Det var en ny opplevelse, faktisk. Vi maatte bare dra hjem (ettersom de ikke ville la meg dra hjem alene) og vi var alle sammen hjemme igjen kl. 00.30 paa natta.

Soendagen var vi invitert med stoerstebror Rendal til svigerfamilien hans. Der spiste vi Rundown (tradisjonell matrett i Nicaragua) og sloevet i skyggen. Jeg holdt hodet over vannet ved hjelp av en viss mengde panodil...og myyyyye vann og brus!

kl. 15 fulgte Dwenny meg til flyplassen med streng beskjed om aa ringe naa jeg var kommet vel frem til Leon igjen. De var veldig bekymret for at jeg skulle reise alene gjennom Managua.

Paa flyplassen i Bluefields ble jeg sittende aa prate med en ung mann fra Managua. Samtalen gikk delvis paa spansk og delvis paa engelsk. Han hadde vaert i Bluefields og jobbet og var paa vei hjem. Vi satt sammen paa flyet ogsaa. Paa samme flyet satt faktisk to av presidentkandidatene som stiller til valg denne hoesten, saa kanskje jeg tok flyet sammen med Nicaraguas fremtidige president...

Vel fremme i Managua hjalp mitt nye bekjentskap, Victor fra Managua, meg til aa faa tak i en taxi. Han ville ikke sende meg alene avgaarde til busstasjonen, som jeg hadde faatt oppgitt som rett sted for aa ta bussen til Leon, ettersom det var farlig for meg aa vaere der. Han ordnet en billig drosje, fulgte meg til en annen busstasjon, fant riktig buss til meg, fulgte meg til den, fortalte meg hvor mye det kostet slik at jeg ikke skulle betale overpris og fikk telefonnummeret mitt. Han sa han skulle ringe meg naar jeg begynte aa naerme meg Leon for aa hoere om jeg var kommet vel frem.

Foer bussen hadde begynt aa kjoere ringte Dwennys familie til meg for aa forsikre seg om at jeg hadde det bra og at turen til Managua gikk greit. De ringte meg til sammen 3 ganger paa turen til Leon. Vel fremme i Leon ringte Victor meg og lurte paa om jeg var kommet frem og om alt sto bra til.

Det er utrolig hyggelig aa ha saa snille og hjelpsomme folk rundt seg som faktisk bryr seg om en og hjelper en aa reise trygt. Helga har vaert helt fantastisk og jeg har ikke hatt det saa bra paa mange aar!!!! Guttene behandlet meg som en prinsesse og var ingenting annet enn snille med meg! Det er saa godt aa bli tatt inn i Dwennys familie!!!

I dag har jeg en sykedag fra skolen. Ble bare sykere og sykere utover kvelden i gaar og gikk og la meg med saar hals, smerte i alle leddene og muskulaturen, vondt i hodet og var generelt veldig slapp i kanten. Derfor har jeg bestemt meg for aa pleie influensaen i dag og bare ta livet med ro. Har spist frokost, ringt hjem og naa er jeg paa internett. Skal gaa og legge meg litt naa.

Hasta luego!

Posted by Bluefields 07:28 Archived in Nicaragua Tagged air_travel Comments (1)

Leon

Skolelivet paa Las Peñitas.

sunny 34 °C

Ja, da var vi godt i gang med skolen og her gaar det unna. La meg bare ha det sagt; boekene heter Ràpido Ràpido...det burde egentlig si det meste. Vi har en fremdrift med to kapitler i uka og hadde det ikke vaert for at jeg kunne litt spansk fra foer av hadde jeg nok ramlet av lasset for lenge siden!

Skolen ligger paa stranda Las Peñitas, en halvtimes kjoeretur fra Leon. De dagene vi har forelesning starter vi kl. 08 paa universitetet i Leon og blir deretter hentet med buss og kjoert til stranda for gruppeundervisning eller leksearbeid (les ogsaa: strandliv). De dagene vi ikke har forelesning blir vi hentet med buss paa bostedene kl. 07.30 og kjoert til stranda. Bussene gaar tilbake til Leon kl. 15 og kl. 17.

Det er deilig aa gaa paa skole her nede selv om effektiviteten ikke er saa lett aa opprettholde. Det er ikke saa mye som blir gjort mellom kl. 12 og 15 for aa si det saann, saa da blir det endel strandliv, sloeving i hengekoeyer, bading i sjoen eller bassenget til gruppeundervisningshuset (Vetlehuset) og turer langs stranda. Det er mange hyggelige mennesker som studerer sammen med meg og vi har blitt en fin og sammenspleiset gjeng paa bostedet mitt.

Kveldene gaar med til studering, trening (spinning 3 ganger i uka), internett, kino, restaurantbesoek, salsakurs (to ganger i uka), litt oeldrikking og ellers bare kos.

Livet er ganske enkelt herlig!!!!

Posted by Bluefields 07:11 Archived in Nicaragua Comments (0)

(Entries 11 - 15 of 19) « Page 1 2 [3] 4 »