A Travellerspoint blog

Léon, Nicaragua.

Saa bar det til Vestkysten av Nicaragua.

sunny 32 °C

Da var jeg paa plass i Léon.

Jeg har vaert her i noen dager naa og trives helt greit. Det er ikke like fascinerende og vakkert som paa Atlanterhavskysten, men menneskene er hyggelige, jeg faar snakket masse spansk, det er lett aa komme seg til stranda og boligen er kjempefin saa jeg foeler ikke at jeg kan klage.

Vi reiste fra Bluefields med siste fly kl. 16 onsdag 8. februar etter foerst aa ha besoekt Dwenny, og satte kursen mot Managua. Presidenten i Nicaragua besoekte Bluefields og alle hotellene og flyene var fulle i forbindelse med det.

Paa flyet til Managua kom jeg og Yvonne i prat med en eldre mann paa ca. 67 aar som satt paa setet bak oss. Han saa ganske merkelig ut med straahatt, kritthvit skjorte og stroeken dongeribukse. Han lurte paa hvor vi var fra, hva vi skulle gjoere i Nicaragua, om vi hadde vaert i San Juan Del Sur og om vi ville sitte paa med han fra flyplassen i Managua til hotellet hvor vi hadde baggasjen vaar. Vi var litt skeptiske og svarte bare avvisende og vagt. Han ga oss hvert vaart visittkort hvor det stod at han var en eller annen slags direktoer for noe kraftgreier. "Yeah yeah yeah" tenkte jeg, de er jo saa glad i aa pryde seg med alle mulige slags titler her nede.
Vel fremme i Managua moette vi to andre jenter som ogsaa skal studere sammen med oss og tenkte at vi nok var altfor mange til aa sitte paa med han gamle mannen, heldigvis, men neida, han hadde plass til de ogsaa...vi takket ja til slutt, med det i bakhodet at vi tross alt var 6 stykker sammen og at det var litt tryggere enn bare 4. Paa vei til bilen hans stoppet han og ba oss hilse paa en annen gammel mann. Han viste seg aa vaere eieren av La Costeña, det nasjonale flyselskapet i Nicaragua!!!!! Vi begynte saavidt aa ane at vi muligens hadde havnet sammen med fiffen, noe som fort ble bekreftet da vi satte oss inn i en sinnsykt stor, blank, ny bil med privatsjaafoer som laaste alle doerene foer vi begynte aa kjoere og gamlefar fortalte at han hadde blitt oppringt av presidenten i Nicaragua med beskjed om aa komme til Bluefields for aa delta paa et moete. Han fortalte videre at han hadde et par fiskebaater som leverte fisk til en norsk mann her nede som heter Reidar Sundet. Han tok frem mobilen, ringte Reidar Sundet og ga meg telefonen. Jeg skjoente ikke helt hva han ville, men snakket naa med han i andre enden. Han kunne fortelle at han vi hadde faatt skyss med var sjefen for kraftforsyningen i Nicaragua og at han var som en minister aa regne.

Sproett altsaa!!!!!

Frank Kelly, som den gamle mannen het, tok oss med til et bevoktet omraade hvor han hadde kontor, ringte Kulturstudier og ba de hente oss paa Los Felipe hvor vi hadde baggasjen vaar, ga oss noe aa drikke, inviterte oss til huset hans i San Juan Del Sur som rommet 10 personer og kjoerte oss til Los Felipe. Foer vi ble kjoert til hotellet maatte vi love paa tro og aere aa ta kontakt med han naar vi hadde faatt oss mobiler her nede. Gjett om vi foelte oss litt fjerne da vi skrittet ut av den stoooore dyre blanke bilen med privatsjaafoer i et av Managuas skumle stroek kl. 20 paa kvelden for aa hente noen slitne ryggsekker...
Vi jentene har snakket litt sammen naa i ettertid og blitt enige om aa slaa til paa tilbudet om aa laane huset i San Juan Del Sur ei helg litt lengere ut i semesteret.

I Lèon har jeg blitt innkvartert i det nest stoerste huset (ettersom jeg har forstaatt) og deler rom med to andre jenter. Rommet er skikkelig stort og vi har i motsetning til de andre som bor i samme hus et stoooort bad, helfigurspeil og klesskap. De siste dagene har gaatt med til aa bli litt kjent med byen, bussystemet og stranda. Fargen begynner saavidt aa komme og jeg begynner aa bli litt vant til varmen. Det er fryktelig toert og varmt her, musikken er kjip og menneskene ser helt annerledes ut, det er med andre ord totalt forskjellig fra Bluefields. Jeg har allerede begynt aa savne den andre kysten, men faar praktisert MASSE spansk og tror(og haaper) at jeg kan komme til aa bli ganske stoedig i spraaket etterhvert.

I gaar meldte jeg og Anne oss inn paa et treningssenter rett over gata for der hvor vi bor og kl. 18 var det spinning paa tapetet. Det var en annen type spinning enn i Norge, men jeg ble sliten og alt foregikk paa spansk saa dette tror jeg blir bra!!! Vi skal dit igjen i morgen for aa faa litt kontinuitet i treninga.

Naa skal vi spise litt foer vi setter kursen mot stranda.

Posted by Bluefields 10:36 Archived in Nicaragua Tagged women

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint