A Travellerspoint blog

Helg i Bluefields.

Eksamensoppkjøring på den Karibiske kysten.

sunny 30 °C

Ja... da har jeg vært i Bluefields for siste gang på ei stund. Jeg reiste dit torsdagen for å ta farvel med kjente og kjære før jeg igjen vender nesen nordøstover og reiser tilbake til det kalde nord.

Med meg på turen til Bluefields fikk jeg min kjære romvenninne Silje og sammen tok vi sjansen på å lese til eksamen i andre omgivelser enn Leòn og med andre folk rundt oss enn kulturstudiestudenter.

På torsdagsmorgenen møtte jeg forventningsfullt opp på immigrasjonskontoret i Leòn i håp om å få tilbake passet mitt med et flunkende nytt stempel i som skulle tilsi at jeg trygt kunne være noen dager over tida mi her i Nicaragua. Det var en noe slukkøret Camilla som måtte ta taxi tilbake til huset UTEN pass... Ei stund trodde jeg hele helgeturen måtte skrinlegges, men så fikk jeg hjelp av Aleida, vaskedama, til å ringe det lokale flyselskapet La Costeña og spørre om jeg trengte pass for å reise over til den andre kysten. De ga meg klarsignal og dermed var det bare å hive siste rest av tingene mine i sekken og komme seg på bussen til Managua. Silje og jeg tok siste flyet til Bluefields og nok engang havnet jeg på lilleflyet med bare en motor. Det var en interessant flytur hvor pilotene kjørte slalom mellom skyene for å unngå turbulens med påfølgende alarmer hver gang vi kom ut av kurs...kort oppsummert fikk vi "mye morro" for pengene.

Vel fremme stakk vi innom Dwenny og søskenene før vi tok inn på verdens varmeste hospedaje: Lobsters Pot. Det er billig men rett og slett helsefarlig å sove der inne og etter å ha pest meg gjennom halve natta fant jeg ut at noe måtte gjøres og jeg byttet rom slik at jeg fikk litt mer luft og kunne sove de siste timene av "madrugada'en". Neste morgen, etter å ha pakket tingene mine og matet apen med kjeks(ja, dere leste riktig, APEN. En noe oppgitt Dwenny ble sendt ut for å kjøpe kjeks til apen og proklamerte høylytt at jeg var forelsket i den) byttet vi hotell og tok inn på et kjempefint hotell i mitt gamle nabolag; Nueva York eller New York, som kreolene kaller det. Der fikk vi luftige rom med gode senger, TV(!!!!), vifte i taket, flislagte gulv og reine og fine bad. Det var som å komme til himmelen og det for kun 80 kr/natta.

Etter flyttesjauen dro vi hjem til Dwenny hvor guttene laget frokost til oss før vi satte kursen mot markedet og havna nedenfor markedet. Nok en gang dristet vi oss ut på stranda som ligger på utsiden av Bluefieldslagunen og nok en gang hadde vi hele stranda for oss selv. Vi koste oss der ute, badet, spilte baseball og gikk turer, da vi var ferdige ble vi hentet også denne gangen en time for seint. Tilbake i Bluefields dro vi ut og spiste middag på en Mexicansk restaurant. Seinere på kvelden dro vi tilbake til hotellet. Der satte jeg meg godt til rette på senga i shorts og t-skjorte med puter bak ryggen, brillene på nesa, spanskbøkene i fanget, fjernkontrollen i handa og TV'en på og vifta på full guffe. Mer komfortabelt hadde jeg ikke hatt det på månedsvis og selvføgelig sovnet jeg slik! Kl. 03 på natta våknet jeg fortsatt i samme stilling og fikk sterke assosiasjoner til mamma...hehehe!

Neste dag oppdaget guttene at legitimasjonene til Dwennys tvillingbror hadde forsvunnet på stranda og de satte avgårde for å finne de. Silje og jeg tok oss en tur til byen, spiste frokost, var på internett og dro tilbake til hotellet for å lese litt gramatikk. Guttene stakk innom hotellet da de kom tilbake og var lykkelige over å ha funnet det de lette etter. De dro hjem for å skifte og en drøy halvtime seinere ble jeg oppringt med beskjed om at det var lunsj hjemme hos dem en halvtime seinere. Da vi kom dit fikk vi servert kjøtt i en nydelig saus, stekte bananer, ris og fresco(limonade). God og mett fikk jeg beskjed om at vi nå skulle besøke Rendel, Dwennys eldste bror, slik at jeg fikk tatt farvel med de. Etter litt om og men fant Dwenny til slutt ut at kanskje vi begge burde dusje og ordne oss litt før vi dro...Heldigvis! Vel fremme hos Rendel var det nemlig en oppdresset familie som møtte oss og etter å først ha fått nevøen til Dwenny på 7 mnd i armene fikk vi beskjed om at "bestemor Hebbert" hadde 80 årsdag og vi hadde bare med å være med dit. Bestemora er veldig religiøs og Dwenny sa lavmælt til meg i drosjen: "nå skal vi dra for å synge og be". Minner fra presteseansen i forkant av Vegards begravelse skyllet over meg og jeg skjønte at jeg aldri i verden kom til å klare å holde maska om jeg ble satt i en lignende religiøs situasjon igjen. Jeg klarte å kvele et smil og sa tilbake: "men jeg er ikke religiøs". Det nyttet ikke, Dwenny sa bare at jeg ikke trengte å si noe som helst, de kom til å be og synge for meg. Alt jeg trengte å gjøre var å være stille.

Huset til bestemora var stappfullt av folk som satt langs veggene i stua, på verandaen foran huset og på verandaen bak huset. Midt i stua satt bestemora på utstilling ved siden av ei DIGER bursdagskake. Som eneste hvite person i huset og et hode høyere enn alle andre var jeg ganske synlig i settingen og alle så storøyd på meg da jeg delvis ble dratt og delvis frivillig gikk inn i stua for å hilse på diverse nære og fjerne familiemedlemmer samt ønske bestemora til lykke med dagen. Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten og ante ikke hva som var forventet av meg, derfor fulgte jeg raskt med Dwennys svigersøster ut på verandaen bak huset og satte meg ned på en stol som ble hentet til meg. Deretter ble jeg servert MASSE mat før jeg rakk å si at jeg var mett. Deretter var det synging av både bursdagssanger og salmer...det var heldigvis alt og jeg klarte å holde meg alvorlig. Etter å ha fått et bilde som takk for at jeg stilte opp i bursdagen fant vi ut at nok var nok og vi dro for å ta farvel med Isabel, eldstesøsteren i søskenflokken. Deretter dro vi ut på byen sammen med resten av søskenflokken. Det var koselig og vi fikk spølt fra oss både på Cima Club og på 4Brothers. Tidlig neste morgen dro vi med første flyet tilbake til Managua for så å ta bussen tilbake til Leòn og eksamensstresset.

I morgen er det skriftlig eksamen og på tirsdag er det muntlig. Det blir spennende!!!

Posted by Bluefields 07:02 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Comments

Hei! Eg heiter Sara og er 19, tenker på å studere i Nicargua med samme opplegget som deg. Har nett lese gjennom heile bloggen din. Det er kjempeinteressant å få vite litt om korleis andre opplever det, og i tillegg skriv du på ein kul og underhaldande måte! Ville igrunnen berre seie takk for spennande lesning!
Sara.

by urtejento

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint