A Travellerspoint blog

Eksamensforberedelser i 35 graders varme.

Lola Lago - umulige aa huske!!!!

semi-overcast 35 °C

Ja...da har eksamensforberedelsene begynt og jeg har satt i gang med "speed-lesing". Foerst gikk boka "Con Frida en el altiplano" ned paa hoeykant sammen med mye irritasjon(utrolig irriterende historie!!! Hvem har et kjaerlighetsforhold til sykkelen sin og kaller den for Frida, og hvem i all verden kidnapper en sykkel fordi de skal lure eieren til aa komme til landsbyen sin????), deretter slukte jeg detektivhistorien om Lola Lago. Siste del av Lola ble lest hoeyt paa "Jomfru-vaerelset" (rom 10) paa Santiago i gaar kveld og baade jeg og Silje var veldig stolte av oss selv da vi endelig kunne legge den litt fra oss.

Vel... Det varte bare helt til i morges kl. 10 da jeg hadde spanskgruppe med Yolidia. Her skulle det gjenfortelles og gjett hvem som maatte til persj foerst! Joda, det var unge, lovende frk. Andreassen og hun sleit som en jakthund i motvind med snoe opp til buken... Det er slett ikke lett aa gjenfortelle en historie som man ikke husker helt.

Hvem av personene var det egentlig som var saa sjenert og hvem var det egentlig som spiste hele tida? Sneik de seg inn paa advokatbyraaet utkledd som vaskere foer eller etter at de hadde vaert og gjennomsoekt huset til avdoede Guillermo? Jeg synes aa huske noe om en diskett, men hvor i all verden fant de den og hva var det naa egentlig som var paa den? Hvordan i guds navn fikk de egentlig kloerne i selvmordsbrevet? ...og hvorfor i helvete er hele historien skrevet i perfektum partisipp???

Etter mye knoting, fliring og mange kunstpauser bestemte endelig Yolidia seg for at jeg var ferdig grillet("varm i paera" fikk en ny dimensjon!) og jeg fikk streng beskjed om aa snakke fortere paa muntligeksamen.

gulp!

Ellers gaar dagene med til "krampesoling" og jeg strever voldsomt med aa slaa to fluer i en smekk(det er faktisk slitsomt aa proeve aa faa litt farge samtidig som man leser til eksamen!). Det som er en anelse rart er at jeg ikke blir brunere. Tvert i mot! Jeg blir bare bleikere og bleikere, noe som er utrolig frustrerende (jeg har noen fantastiske problemer her nede).

Til helga setter Silje og jeg kursen mot Bluefields igjen for et siste besoek foer vi reiser hjem til kalde Norge. Da skal det nok bli ei ordning med brunfargen ettersom sola er saa utrolig mye sterkere der enn her paa Stillehavskysten! Det foeles litt skummelt aa skulle reise bort helga foer eksamen (har eksamen paa mandagen), men det er eneste muligheten til aa faa sagt "hadet" til kjente og kjaere...dessuten er grammatikkboekene med paa lasset og denne gangen er det ingen naade, konjunktiv SKAL laeres selv om jeg har erklaert hoeyt og tydelig at uttrykket "¡Ojalá!", som alltid tar konjunktiv, aldri skal bli tatt i bruk av Camilla Andreassen!

Ellers er det vel egentlig ikke saa mye aa si om hva som skjer her nede...

Jeg har endelig blitt bra i nesen etter at jeg var saa uheldig aa sniffe vaskepulver paa La Union(supermarkedet) i et anelse overivrig forsoek paa aa finne den klesvaskesaapa som luktet definitivt best... Dette var foer paaske og jeg var lenge plaget med en noe saar og snoerrete nese.

Eksemen paa haandleddene har endelig ogsaa begynt aa komme seg etter at jeg paa soendagen slavet i 4(!) timer over vaskebrettet i hagen. Klaerne ble baade vasket, kloret og hatt i skyllemiddel, alt for haand. Gjett om jeg var stolt (og saar paa haandleddene) da jeg var ferdig! Naa venter jeg bare paa at jeg skal faa parasittmedisin mot en noe ustabil og vond mage som legen mener kanskje skyldes amoeber, saa skulle alt vaere i skjoenneste orden.

I dag tror jeg det blir tidlig kveld. Jeg er en anelse troett etter at vi (Silje og jeg) plutselig, etter aa ha svettet oss gjennom et par timer paa det overopphetede rommet, fant ut at vi skulle ommoeblere kl. 00.30 i natt. Vi stilte sengene inntil hverandre slik at vi fikk dobbelseng og satte vifta rett mot oss paa "medium peising". Begrepet "urettferdig vifte" har naa blitt historie, men det er endel fobier som aapenbarte seg under flyttesjauen.

Silje hadde skjoevet senga si helt inntil veggen og med en stolpe stikkende ut i hjoernet sto senga paa skeiva. Jeg spurte henne om hun kunne sette den helt inntil veggen i hode-enden slik at jeg kunne skyve min helt inntil. Dette innebar at hun maatte sove med en liten glippe mellom senga og veggen. Da kom det spakt fra Silje: "men du skjoenner det er litt skummelt med saanne ekle, smaa hender..." Hun er som oss, soestrene sisters, og sluker alt som heter skrekkfilmer. Hun har fullstendig angst for at det skal komme noen ekle, smaa hender opp mellom senga og veggen mens jeg derimot har angst mot aa ha senga inntil veggen fordi jeg har fobi mot aa faa edderkopper (les: tarantella) i senga. Etter aa ha snakket litt om dette ble vi begge pissredde og det endte med at vi sov med lommelykta paa for andre natta paa rad. Naa har vi ikke batteri igjen i noen av lyktene vaare (jeg hadde mareritt om edderkopper natt til i gaar og sovna med lommelykta paa etter aa foerst ha gjennomsoekt HELE rommet paa leiting etter edderkopper)...og vi som har lysbryteren til rommet vaart ute i fellesarealet...hvor det angivelig spoeker...

Groess!

Gud hjelpe meg vel, eller ¡a Díos mio!, som det (sannsynligvis) heter paa spansk. For noen tullete jenter vi er.

Naa maa jeg stikke. Et resymé av Lola Lago venter paa aa bli skrevet og sekken maa pakkes til i morgen. Haaper bare jeg faar passet mitt tilbake slik at jeg kan reise avgaarde. Jeg leverte det fra meg da jeg soekte om utvidet oppholdstillatelse i Nicaragua og skal hente det i morgen, el jueves.

I write more more later, som de sier paa kreolsk.

Hasta luego!

Posted by Bluefields 17:33 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint