A Travellerspoint blog

Semana santa II

"Familieliv" i Bluefields.

sunny 36 °C

...paasken fortsatte slik den hadde begynt, ganske sloevt.

Onsdagen kom jeg meg endelig paa internett og fikk sendt noen ord hjemover. I mellomtida saa Dwenny lillesoesteren og nevoen vel avgaarde paa pangaen til Karawala i Barrio Rio Grande hvor moren deres bor(og som forsaavidt ogsaa er hjemsamfunnet deres). Foer jeg hadde kommet meg halvveis i mailskrivinga hadde jeg blitt oppringt to ganger med spoersmaal om jeg kunne komme ned til havna en tur. Da jeg endelig kom meg ned dit var det en svaert saa munter soeskenflokk som moette meg. De skulle bare ta seg et par oel og hadde endt opp med aa drikke seg godt snytt...og det allerede foer kl. 11 paa formiddagen! Helt typisk for Nicaragua!!!!! Jeg fikk sagt "hadet" til Ingrid, som lillesoestra heter, og etterhvert tatt med meg Dwenny paa en restaurant slik at vi fikk oss en noe sein frokost. Da vi kom tilbake til huset hadde Donny(tvillingbror) ryddet, vasket og ommoeblert hele huset, ryddet opp i hagen, hentet masse vann fra broennen og redd opp sengene. Resten av formiddagen brukte jeg til aa vaske klaerne mine mens tvillingene svirret rundt meg spente paa om jeg virkelig kunne vaske for hand paa vaskebrettet deres. De lurte paa om jeg hadde nok vann til vaskingen og om jeg trengte noe aa drikke. De hentet hele stereoanlegget ut i hagen og hver gang jeg loeftet blikket var det hender som vinket til meg fra hengekoeyene. Det er ikke hver dag de har ei norsk jente som vasker klaer for haand i hagen sin. Ettermiddagen gikk med til aa slappe av og det ble en tidlig kveld.

Torsdagsmorgen laget jeg og Dwenny frokost. Gasstanken deres hadde gaatt gaiken saa det ble skikkelig tradisjonell matlaging over kull med elektrisk vifte som moderne hjelpemiddel for aa faa fres i gloerne. Maten ble kjempegod og naa har jeg laert aa lage ordentlig Costeño-frokost. Etter frokost dro vi til Miniquinta, en slags badeplass med bassenger, musikk, MASSE folk og selvfoelgelig bar!!!! Der var vi hele dagen og koste oss med kald Victoria, lett bespisning og fin musikk. Det er familien til Dwennys svigersoester som driver stedet og store deler av familien hans var der sammen med oss. Etterpaa dro vi nok en gang paa Tia Irene og spiste middag foer vi gikk hjem (ja, faktisk til fots gjennom de skumleste nabolagene i Bluefields...og i tillegg er det laaaangt!!!). Dwenny taalte ikke melken i maten og ble saa daarlig at han ikke klarte aa sitte i en taxi, dermed var apostlenes hester det eneste alternativet. Det skal jo da sies at det gikk veldig bra og han er godt kjent i nabolagene etter aa ha gaatt paa skole der i mange aar saa vi opplevde ingen ubehageligheter. Vel hjemme var det ikke stort annet aa gjoere enn aa stupe til koeys etter en lang og sosial dag.

Fredagen laget Donny frokost til oss foer vi dro til byen og handlet ingredienser til rundown som Donny skulle lage paa kvelden. Deretter tok vi pangaen til El Bluff for aa gaa paa stranda (IKKE den stranda vi holdt paa aa bli forlatt paa!!). Vel fremme fant vi en koselig bar hvor de hjalp oss aa passe paa tingene vaare mens vi var og badet. Det var en litt spesiell foelelse aa vandre rundt paa stranda som den ENESTE hvite personen og i tillegg den ENESTE i bikini. Her nede bader de med alle klaerne paa, det vaere seg alt fra shorts og singlet til dongeribukse og pen topp. Det er vel derfor unoedvendig aa nevne at jeg fikk mange rare blikk paa vei ned til og opp fra vannet...

Jaja, da vi endelig kom hjem utpaa ettermiddagen var maten ferdig og vi spiste nok en gang nyydelig rundown. I tillegg hadde guttene tatt klaerne mine inn fra snora (klaerne hadde vaert litt til og fra snora i noen dager. Det toerker utrolig seint i Bluefields pga. luftfuktigheten og ingenting kan henge ute paa snora uten aa bli stjaalet om natta), brettet de og lagt de pent paa bordet inne paa soverommet. I tillegg hadde de ryddet i alle toalettsakene mine og stilt de pent opp paa samme bordet. Skal det vaere ordentlig saa skal det vaere ordentlig, ikke noe tull her i gaarden!

Etter at jeg hadde pakket tingene mine gikk jeg og la meg nok en gang ganske tidlig.

Loerdagsmorgen sto vi opp kl. 05 slik at jeg skulle rekke aa vaere paa flyplassen kl. 06 og komme med foerste flyet til Managua. Dwenny tok samme drosje som meg og hoppet av paa veien. Han skulle til Karawala en tur sammen med familien. Nok en gang fikk jeg fly lilleflyet og turen gikk straalende. Det eneste ubehagelige er naar vinden tar tak i flyet og man faar en foelelse av aa sitte i et papirfly der man seiler avgaarde sidelengs i lufta. Da jeg kom frem til busstasjonen til interlokalbussene manglet det bare èn passasjer i bussen og det var meg. Dermed fikk jeg sitte fremme sammenklemt mellom sjaafoeren og en annen mann og hver gang det skulle gires maatte jeg flytte foten. Jaja, jeg kom meg i allefall vel frem.

Resten av helga gikk med til aa vaske enda mer klaer, dra paa stranda og slappe av sammen med de andre i huset foer mandagen kom med vanlig skole igjen.

Posted by Bluefields 19:17 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint