A Travellerspoint blog

Semana Santa (paaske) en Bluefields.

Camilla, la solita extranjera en Bluefields.

semi-overcast 29 °C

Da var jeg tilbake i Leòn igjen etter en kjempefin paaske i Bluefields. Overskriften paa innlegget er litt overdrevet, jeg var ikke den eneste utlendingen i Bluefields, men det var jammen ikke langt unna!!!

I og med at jeg bodde hos Dwennys familie var jeg kun sammen med de lokale og storkoste meg. De passet godt paa meg og laget mat, ryddet og vasket for meg.

Fredagen etter at jeg kom frem var jeg paa besoek hos Rendel Hebbert, Dwennys storebror og politiker i RAAS (Regiòn Autònoma Atlantica del Sur). Der ble jeg plassert i ei hengekoeye og fòret med skilpaddekjoett, fruktjuice og fikk bilder fra forrige gang jeg var der alene (bilder som jeg mistet med kameraet mitt). Det var en kjempetrivelig formiddag og jeg senket skuldrene og gikk inn i feriemodus.
Paa kvelden tok jeg med meg Dwennys lillesoester, tvillingbror og kompis ut paa byen mens Dwenny var hjemme og passet babyen til lillesoestra. Han ville at hun skulle ha det litt goey ettersom hun alltid maa vaere hjemme ellers. Det var en fin kveld med litt vel mye Victoria og Flor det Caña, og MYE dansing.

Loerdagen var jeg sliten og dagen gikk med til aa sove, snakke med mamma paa tlf (veeeldig hyggelig), se film og slappe av.

Soendagen dro Dwenny, tvillingbroren(Donny), en kompis og jeg til El Flotante hvor vi koste oss med noen oel. El Flotante er en restaurant som ligger helt nede paa Bluefieldslagunen. Det er en fin plass med sval bris og vakker utsikt. Vi satt der helt til vi maatte dra for aa spise middag hos eldste soesteren til Dwenny. Der ble vi servert suppe og "fresco", oel og rom. Etter middag dro vi hjem, badet(de har ikke dusj) og tok oss en tur paa byen. En kompis og en annen storebror av Dwenny var ogsaa med i tillegg til gjengen som hadde vaert paa El Flotante. Ute paa byen ble jeg "blodtrimmet" paa dansegulvet og gikk paa rundgang blant gutta. Gutta paa Atlanterhavskysten av Nicaragua elsker aa danse (og er superflinke!!!), men kan ikke vise seg alene paa dansegulvet og er derfor avhengig av aa ha med seg ei jente. Dwenny satte til slutt ned foten og ville ha meg for seg selv, men da var jeg saa sliten at jeg ikke hadde lyst til aa roere meg en millimeter. Etter MYE masing (type: "aaaaaah jeg ELSKER aa danse punta, det er det artigste jeg vet!!!!!" og "VAERSAASNILL, Camilla!!!") gikk jeg med paa ÈN puntasang og ÈN rolig sang foer det ble stolen paa meg resten av kvelden. Jeg tok det rolig med alkoholen, men gutta var etterhvert i fin form og endte opp med aa overdoeve(!!!!) musikken og sang rancheros (tradisjonelle mexicanske sanger) til meg av full hals mens de mimet diverse instrumenter og lot som om de var med i en eller annen westernfilm.

Dagen etter, mandagen, regnet det fryktelig tidlig paa dagen. Da regnet ga seg dro jeg paa besoek til Karen, som har oedelagt foten, mens Dwenny, som ikke var i saa veldig god form, holdt seg hjemme. Da jeg kom tilbake hadde guttene (Donny) laget Rundown med reker, en tradisjonell rett paa Atlanterhavskysten og som inneholder diverse groennsaker, eller "breadkinds" som de kaller det der, og kjoett eller sjoemat i kokosmelk. Det var fantastisk godt og jeg stupte stappmett i seng i 22-tida.

Dagen etter fant vi(eller jeg...) ut at vi skulle paa stranda og vi satte kursen mot False Bluff. Det er ei milelang helt oede strand paa utsiden av Bluefields lagunen og strekker seg fra Bluefields til Pearl Lagoon. Det er ingenting der ute, ikke et hus, ikke vei, bare strand og busj! Foerst tok vi den kommersielle pangaen til Bluff og deretter kjoerte de oss over aapningen til lagunen for 30 kr ekstra. Vi ble satt i land paa stranda med en pose med Ritz con queso, vann og juice i hendene. De lovet oss at de skulle plukke oss opp kl. 16. Vi koste oss paa stranda, badet, spilte fotball(!!!), spiste kjeks, pratet og noet stillheten. Da klokka ble 16 var det en solbrent og solmett Dwenny og Camilla som sto og ventet paa pangaen paa stranda.

Ingen panga kom!!!

Ohmygod!!!! ANGST!!!!

Pangaen kom ikke foer kl. 17.20 og sola hadde begynt aa gaa ned. Vi var begge rimelig angstfylte etter aa ha sett "doeden" i hvitoeyet. Ingen av oss oensket aa tilbringe natta paa ei oede strand uten klaer, mat eller vann og busjen som naermeste nabo.

Groess!!!

Jaja...vi ble kjoert til ei strand paa El Bluff hvor vi tok oss hver vaar "nervepils" mens vi ventet paa at pangaen skulle fylles opp og vi kunne komme tilbake til Bluefields. Vel tilbake lo vi godt av opplevelsen mens vi hadde en bedre middag paa Tia Irene, som ligger helt nede paa lagunen.

Posted by Bluefields 19:05 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint