A Travellerspoint blog

Camilla ha ido con miedo al aeropuerto en Managua.

Estabà viajando a Costa Atlantica de Nicaragua para semana santa.

sunny 37 °C

Jepp, da var det paa tide med en liten notis i bloggen min igjen. Siden sist har det altsaa vaert paaske og den ble som overskrifta antyder "feiret" i Bluefields.

Jeg dro avgaarde til Managua for aa naa siste flyet til Bluefields tidlig paa torsdagmorgenen foer palmehelga etter foerst aa ha spist frokost sammen med personalet i huset og deretter blitt fulgt til doera og kysset farvel av en av vaskedamene.

Jeg reiste alene og tok interlokalbussen (minibuss) til Managua. Jeg ble hjulpet av et par hyggelige nicaraguanske damer ombord paa bussen som soerget for at jeg kom meg av paa riktig plass i Managua. Deretter tok jeg drosje til flyplassen og hadde en kjempehyggelig prat med drosjesjaafoeren som lo godt da jeg tok paa meg sikkerhetsbelte i baksetet:

"Va con miedo?" (fritt oversatt: "er du redd?")

Var spoersmaalet jeg fikk mens han gliste til meg i speilet. Jeg maatte innroemme at jeg ikke syntes det var saa kult at han hadde noen heller tvilsomme forbikjoeringer og at farten var en "smule" hoey. Jaja, jeg kom meg i allefall vel frem til flyplassen og hele turen fra Leòn til flyplassen kostet meg til sammen ikke mer enn skarve 25-30 kroner. Ikke verst billig, det...

Vel fremme paa flyplassen fikk jeg kjoept meg billetter og satte meg for aa vente paa siste flyet til Karibia. En halvtime foer(!!!) tida ropte de opp navnet mitt og dermed satte jeg kursen mot flyet. For foerste gang siden jeg kom ned hit fikk jeg fly det minste flyet til La Costeña som kun rommer 14 personer inkludert to piloter. For de som lurer er det altsaa 4 dobbeltseter og 4 enkeltseter og det hele er som aa kjoere minibuss i lufta med bare èn motor i front som skiller deg fra aa treffe bakken med et smell.

Hele turen gikk svaert saa bra (jeg sov store deler av den) og jeg ankom Bluefields en god stund foer rutetid. Vel fremme tok jeg drosje til barrio San Mateo hvor Dwennys broedre og soester ventet paa meg. Dwenny selv hadde dratt for aa moete meg paa flyplassen like etter at jeg hadde tatt taxi og kom hjem ei stund etter meg lettere forvirret over aa ikke ha funnet meg der. Kvelden gikk med til aa slappe av sammen med broedrene og soesteren hans mens han var paa skolen (han studerer informatikk tirsdager og torsdager kl. 18-21) og jeg stupte i seng tidlig, sliten etter en varm og slitsom reise helt alene.

Posted by Bluefields 18:35 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint