A Travellerspoint blog

Den forsoemte bloggen...

Mucho tiempo ha pasado que no he escribido nada en el blogg mio.

sunny 34 °C

Ja naa har det gaatt lang tid uten at jeg har faatt skrevet noe i bloggen min. Det skyldes delvis stor arbeidsmengde paa skolen, delvis en forkjoelelse, delvis varmen som har vaert svaert plagsom de siste ukene og delvis en svaert lat Camilla.

Helgen etter at jeg skrev forrige innlegg fikk jeg besoek av Dwenny, min gode venn fra Bluefields. Han var i Leòn fra fredag til mandag for aa se hvordan jeg hadde det. I loepet av denne helga var vi to ganger paa kino (vi saa syriana og la cueva...paa engelsk "the syrian"(?)"the cave"), var paa stranda og badet, var paa byen og festet og jeg studerte etter stort press fra Dwenny, som sa "Camilla, you have to study!!!!".

Mandagen var det duket for midtveisproeve (det var derfor han ville jeg skulle studere) og vi maatte svare skriftlig paa grammatiske oppgaver i spansk. Det gikk foroevrig bra til tross for at jeg er en svaert svett, lat og generelt daarlig student, og jeg fikk 55 av 66 oppnaaelige poeng. Ikke vaerst...tror jeg.
Etter proeven dro jeg rett tilbake til Santiago de los Caballeros, hvor jeg bor og hvor Dwenny ventet paa meg. Etter en kjapp lunsj og en liten tur i sentrum sendte jeg han avgaarde til Managua med romnoekkelen min i lomma.

Sukk!

Vi er til tider like forvirret, jeg og han, og dette er bare en liten ting i en lang rekke forglemmelser. Dermed sto jeg igjen i huset uten noekkel til "mi habitaciòn". Silje, min supergode romvenninne og verdens soeteste jente, bare lo og ristet paa hodet av meg. Etter det har noekkelen til rommet vaart staatt i doera slik at vi begge kan komme oss inn.

Det er ikke bare enkelt aa ha noekkelen staaende i doera kan jeg fortelle dere, og det skyldes slett ikke at ting forsvinner fra rommet vaart, men heller det at folk kan finne paa aa laase oss inne i et forsoek paa aa komme inn for aa snakke med oss. Det skjedde her om dagen da Radineh skulle inn for aa snakke med meg mens jeg hadde en liten "powernap" paa senga. Jeg vaaknet av at noen laaste doera og da jeg skulle proeve aa komme meg ut var det steike umulig. Heldigvis satt Nils og leste like utenfor vinduet vaart og jeg fikk ropt paa han gjennom glassplatene og bedt han om aa komme og aapne for meg, det kunne jo nemlig fort hende at jeg plutselig maatte en tur paa do eller noe.

Helga etter at Dwenny var paa besoek fikk vi langhelg og jeg tok med meg romvenninne Silje, Nils, Radineh og feltsjef Olav paa heisatur til Bluefields. Vi studenter tok inn paa Lobsters Pot hvor to og to delte rom for 25 kr/natta (per pers), mens Olav bodde fint paa et av byens beste hotell med aircondition og tv. Det maa sies at vi misunte han aircondition da vi kom tilbake fra byturen den foerste dagen og temperaturen paa rommene var paa omlag 50 grader!
Puh! Det er mye, selv for oss som er vant til heten i Leòn.
Men da vi kom tilbake etter aa ha vaert ute og danset ut i de smaa timer var ikke rommene fullt saa varme lengere og vi sov alle godt.

Fredagskvelden var vi og spiste paa Tia Irene som er et av byens beste hoteller og som har restaurant som ligger ute paa lagunen. Deretter dro vi paa besoek til Dwenny foer vi dro en tur paa "Cima Club" hvor vi moette noen garifuna gutter som tok oss med paa "Four Brothers", eller "the cow house", som det ogsaa kalles. Olav dro dessverre tilbake til hotellet foer vi kom oss til 4Brothers og gikk dermed glipp av aarhundrets innfoering i verdens mest fascinerende dans, PUNTA`EN!
Ettersom jeg ble trimmet KRAFTIG paa dansegulvet sist jeg var i Nicaragua var ikke puntaen noe nytt for meg, men for jentene og Nils derimot...ojojojojoj!!!!! For de som ikke vet hva punta gaar ut paa kan jeg helt kort si at det dreier seg om aa riste det man har faatt og ikke faatt tildelt av rompeballer uten aa bevege det som er over hoftehoeyde. Et utrolig fascinerende syn dersom man danser det sammen med noen som virkelig kan det og en ganske haaploes oppgave om man kommer fra Norge og aldri har proevd det foer. Guttene vi danset med er profesjonelle dansere og reiser land og strand rundt og opptrer med puntadansing, garifunamusikk og garifunapoesi, bedre laerere kunne vi vel ikke faatt saa her var det bare aa staa paa. Noen timer over midnatt var det 4 soekksvette og slitne nordmenn som ble fulgt trygt hjem av 4 kjekke og opplagte gutter fra Orinoco (jeg fant forsaavidt ut i loepet av kvelden at han ene gutten var soennen til en av informantene mine til hovedfaget, Ignacio).

Loerdagen kom Dwenny innom hotellet og vi dro alle sammen for aa spise frokost sammen med Olav. Etter frokost dro vi for aa hilse paa familien til Dwenny og vi fikk en guidet tur paa BICU (Bluefields Indian and Caribbean University) foer Olav dro hjem og vi andre dro for aa finne huset til Karen. Det skulle vise seg aa vaere en oppgave for Sherlock Holmes og etter timeslang vandring paa maafaa rundt paa kryss og tvers i solsteiken under palmetraer og annen fuktig vegetasjon, ga jentene opp og dro tilbake til hotellet. Jeg og guttene (Nils og Dwenny) "jukset" litt og stakk innom huset til moren til Karen hvor fikk kusinen til aa foelge oss helt frem til huset hennes. Vel fremme fikk vi kjoettsuppe og jeg hadde en laaaaang og kjempekoselig prat med henne, moren og datteren foer ogsaa vi dro tilbake til hotellet.
Etter noen forfriskninger bar det ut paa shopping og vi endte til slutt opp paa en benk i skyggen av et av de store traerne i parken.

Kvelden gikk med til festing og vi storkoste oss ute paa byen sammen med Dwenny, tvillingbroren Donny, fetteren og en kompis. Jeg moette masse kjentfolk ute paa byen og vi endte nok en gang opp paa "4Brothers" UTEN Olav (han dro hjem tidlig for aa vaere opplagt til dagen etter) og nok en gang ble vi fulgt hjem av lokale gutter, denne gangen Dwenny og broren.

Soendagsmorgenen moettes vi alle (Olav, Dwenny, Nils, Silje, Radineh og jeg) i havna i Bluefields for aa ta pangaen til Pearl Lagoon. Ombord i pangaen moette jeg enda flere kjentfolk, Miss Clarinda, kontaktpersonen min fra feltarbeidet i Kahkabila, som lurte paa naar jeg hadde tenkt aa komme tilbake til Kahkabila (det er utrolig koselig aa moete kjentfolk fra feltarbeidet!). Vel fremme i Pearl Lagoon bar det rett ut til en av Pearl Cays hvor vi badet og koset oss med hvite sandstrender og krystallklart vann. Temperaturen paa Oestkysten er litt lavere enn i Leòn og vi var rimelig frossene(!) da vi ut paa ettermiddagen gikk i land i Pearl Lagoon. Vi rakk akkurat aa ta en kjapp dusj foer Mr. Wesley Williams ropte og sa at middagen var ferdig.

Namnamnam!!!!!!!

Hummer, reker, platanos, potetsalat, ris&boenner kokt i kokosmelk....kan det bli bedre? Vi noet alle middagen fullt ut og gikk deretter opp for aa ta en "powernap" foer vi skulle ut og moete pangasjaafoeren vaar (Bente; det var Brady!!!!!) som vi hadde lovet at vi skulle gaa ut og danse med. Klokka var ikke en gang 7 da vi la oss paa senga, men det var moerkt og stille som i grava da jeg vaaknet midt paa natta. Jeg rakk saavidt aa kle av meg klaerne foer jeg sovnet igjen og vaaknet ikke foer kl. 06.30.
Hjelpemegvel!
Jeg var helt stoel i kroppen etter aa ha sovet saa mye, men gud saa godt det var.

Da vi sto opp hadde 6 blitt til 4 (Radineh og Olav hadde tatt foerste pangaen tilbake til Bluefields og foerste flyet tilbake til Managua fordi de hadde ting og gjoere i Leòn). Vi som var igjen spiste verdens beste frokost og gikk deretter ned til havna for aa ta pangaen til Bluefields. Mens vi satt der og ventet paa Tasbapauni-pangaen (Tasbapauni = et samfunn i Pearl Lagoon) kom plutselig Orinoco-pangaen inn til havna (Orinoco = det stoerste garifunasamfunnet i Pearl Lagoon). Gjett hvem som kjoerte den! Joda, det var en av guttene vi hadde vaert ute og danset punta med paa fredagen. Han hadde plass til oss i pangaen og i det vi skulle kravle ombord var det plutselig noen i pangaen som ropte "Camilla!". Der satt Marleth, Steins kjaereste, med mann og to barn og vinket til meg. Det var kjempekoselig aa se henne igjen og vi fikk pratet litt sammen paa turen tilbake til Bluefields.

Vel fremme i Bluefields fikk vi lagt fra oss tingene vaare i Dwennys hus foer han tok oss med for aa hilse paa bestemora og onkelen. Vi var hos dem helt til vi maatte dra til flyplassen for aa ta siste flyet tilbake til Managua, denne gangen med romnoekkelen min trygt plassert i lomma.

Dermed var nok en fantastisk helg paa Oestkysten over...

Vel tilbake i Leòn fikk jeg beskjed om at politiet hadde tatt en av ranerne vaare og dermed tilbragte Silje og jeg hele tirsdagen paa politistasjonen hvor vi var paa "visning" av fanger. Det var akkurat saann man ser paa film hvor vi fikk se dem fra front og begge sidene. Vi kjente igjen han ene, men var ikke helt sikker. Dermed var det duket for mye frem og tilbake, avhoer og samtaler paa spansk som jeg ikke helt forsto. Heldigvis var Rigo (Olavs assistent og jentenes store sikleobjekt) med og hjalp oss gjennom seansen.

Etter dette har det ikke skjedd stort. Jeg strever med spansken og snakker endel naa, men jeg er laaaaaaangt fra flytende i spraaket. De dagene jeg faar praktisert mye gaar det lettere aa snakke, men om det gaar litt tid mellom hver gang strever jeg faelt. Naa naermer det seg eksamen med stormskritt og jeg er slett ikke helt sikker paa hvordan det kommer til aa gaa. Foer den tid er det paaskeferie og torsdag 6. april reiser jeg til Bluefields for aa feire paasken sammen med Dwennys familie. Jeg har snakket med baade han og soeskenene og de sier de gleder seg veldig til jeg kommer og at de venter paa meg. Det er godt aa vite at jeg har noen der som bryr seg om meg og jeg gleder meg ogsaa veldig til aa feire paaske sammen med de! Karen og Kirkman vet ogsaa at jeg kommer og jeg regner med aa se litt til de ogsaa mens jeg er der.

Jeg begynner aa bli klar for avreise og i dag fant jeg ut at vaskedama i huset hadde hentet ALT skittentoeyet mitt (trusene ogsaa) og vasket det uten at jeg hadde bedt henne om det. Jeg spurte bare om hun kunne vaske litt for meg foer jeg reiste fordi jeg har faat allergi mot saapa, dermed hadde hun hentet absolutt alt fra skittentoeyshaugen min bak doera paa rommet.

Sukk, jaja...saann kan det gaa, det var jo bare godt ment.

Naa skal jeg sette nesen hjemover igjen. Foer jeg kan gaa har jeg litt av en oppgave foran meg med aa proeve og forklare paa spansk at jeg dessverre tok med meg altfor lite penger til aa sitte saa lenge paa internett som det jeg har gjort og at jeg maa gaa hjem for aa hente mer penger.

Haaper det gaar greit, selv om Nicaragua er rimelig firkantet paa det omraadet...

hasta luego folkens og GOD PAASKE TIL ALLE SAMMEN!!!!!

Posted by Bluefields 19:22 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint