A Travellerspoint blog

Streetfighting in Nicaragua.

Ranet.

sunny 34 °C

Da var det plutselig helg igjen og jeg haaper denne blir bedre enn den forrige. Ikke det altsaa, forrige helg var fin den. De aller fleste hadde reist bort og vi var kun 8 stk igjen i huset saa det var stille og rolig.

Loerdagen foelte jeg meg myyyye bedre etter aa ha kommet x antall tabbiser inn i antibiotikakuren min og vi bestemte oss for aa gaa ut og spise paa restaurant. Ettersom jeg gikk paa medisiner skulle jeg ikke drikke de helt store mengdene alkohol og jeg bestemte meg for aa ta med meg veske med kameraet og mobiltlf for en gangs skyld. Etter middag fant vi ut at vi skulle gaa og ta noen oel paa en bar i naerheten av kinoen. Paa baren moette vi en lokal gutt som jeg har moett paa tidligere og som jeg i god feltarbeidsstil har klart aa stille omlag 150 spoersmaal paa 5 minutter (det var en annen gang vi var paa byen)..."IKKE" slitsomt aa moete meg paa byen her nede, nei!

Uansett, han har invitert meg ut paa x antall dater som jeg ikke har moett opp paa og loerdagen tok han kontakt igjen. Det endte med at vi jentene skilte lag. To stk dro hjem og la seg, tre stk fortsatte videre sammen med de lokale guttene til et diskotek.

Etter aa ha praktisert MYE spansk og enda mer salsa fant vi ut at vi skulle sette kursen hjemover. Da var klokka 2 paa natta. Leòn er en stille by og slik vi bor er det lett aa glemme hvor man befinner seg i verden. Vi tre jentene fant ut av vi skulle gaa til fots ettersom vi bor like i naerheten. Vi gikk og tullet paa vei hjem og akkurat i det vi kom inn i kvartalet vi bor i oppdaget jeg tre gutter som kom opp bakfra. De gikk paa en merkelig maate, en paa hver side av veien og en paa midten. Jeg skjoente med en gang hva de hadde i tankene og ba jentene vaere oppmerksomme og holde godt paa veskene. Han ene snakka til meg, spurte om jeg ville ha roeyk og kommenterte hvor fint det var aa spasere i natten. Jeg bare mumlet tilbake og var ikke interessert i aa starte noen samtale.

To av dem gikk forbi oss, han tredje fortsatte ved siden av oss. Vi gikk rolig frem til inngangsdoera, som er halvveis paa kvartalet, og jeg ropte inn til vakta som sitter der og passer paa porten... Til min store overraskelse var det ingen der og samtidig som jeg oppdaget det hoerte jeg at en av de andre jentene kom med et uttrop. Da jeg snudde meg rundt oppdaget jeg at han som hadde gaatt ved siden av oss hele veien hadde plukket opp en stor, rund stein som han holdt hevet over hodet klar til slag. Jeg stirret han dypt inn i oeynene og tenkte for meg selv: "Hva i helvete er det du har tenkt aa gjoere med den steinen?". Som en slags refleks tok jeg tak rundt armen paa han, dyttet han bort og sa NEI! Han ville tydeligvis ikke hoere paa det oeret og hevet handa paa nytt. Jeg gjorde det samme en gang til, men da begynte han aa slite i veska mi mens han slo meg med steinen oppover armene. Vi ropte paa vakta mens vi alle tre kjempet om veska mi. De to som hadde gaatt forbi kom plutselig loepende tilbake og det ble fullt kaos. Han ene proevde aa brenne med sigaretten, han andre slo med stein og han tredje vet jeg ikke helt hva bidro med.

En absurd situasjon!

Jeg ble plutselig veldig klartenkt og husket paa hva vennene mine her nede har fortalt meg; man vet aldri hvem som kan baere vaapen eller hvor desperate de er. Prioteringene ble med ett veldig klare og liv og helse kom foran kamera og mobiltlf.

Det endte med at de klarte aa faa med seg veska mi akkurat i det vakta aapnet porten til boligen vaar. Og alle de bildene jeg hadde paa kameraet!!!!! utrolig trist!!!!

Carlos Federico (en 24 aaring fra Honduras som er daglig leder i huset vaart) ble vekket. Deretter gikk turen til politistasjonen. Vi var vel der i 3-tida paa natta og politiet var veldig behjelpelige. De lurte paa om jeg kunne identifisere de som ranet oss og ble vist inn paa et rom med datamaskin. Jeg gikk gjennom mappe paa mappe med SKUMLE mugshots som faar enhver skrekkfilm til aa bli soet som en hundehvalp. Der var det gutter med tatoveringer i ansiktet og panna, haar som saa ut som om det var delvis slitt av hodet paa dem, noen poserte med sleske smil andre saa helt doede ut i grell belysning. Fy fader...og disse bor i Leòn!!!!!!!!!

Politifolkene ba oss om aa beskrive ranerne. Jeg beskrev han med steinen og den ene politimannen trykte litt paa dataen og frem kom bildet av trolljaevelen med navn, alder og adresse. SATAN!!!! Han bor jo i samme nabolag som oss!!!!!! Jeg snudde meg mot politimannen for aa bekrefte at det var han og i det jeg snur meg oppdager jeg at det er noe i bakgrunnen. Da jeg saa naermere etter saa jeg at det var fengselsceller og de var overfylte av folk som hang i sprinklene og stirret paa oss mens vi anga folk. Herregud for en sproe opplevelse.

Deretter bar turen inn til et rom hvor vi avga forklaring til en politimann som satt og skrev paa en skrivemaskin fra 1800 og broedmangel (faktisk!!!!). Jeg gikk gjennom nok en bok med bilder. Det var en svaer jaevel av en bok med fillete sider. Oeverst paa sidene sto det: "Voldtektsmenn", "mordere", "Voldtektsmenn II" og under var det limt inn passbilder av personene. Navn, adresse og alder var skrevet paa under med haandskrift. Interessant aa see hvordan det fungerer her nede, maa jeg si.

Da jeg skulle beskrive tingene mine fikk jeg fullstendig jernteppe. Husket ikke hvilket kamera jeg hadde, ikke hvilken telefon og da de spurte meg om tlfnr mitt klarte jeg bare aa si: 6 ett eller annet, 8 ett eller annet og 14 paa slutten. Federico saa paa meg og lo...saann typisk "husker du ikke ditt eget tlfnr?", men pipa fikk raskt en annen laat da han skulle oppgi tlfnr til huset vaart og han hadde akkurat samme problem.

Hehehe! Herregud for en gjeng!!!!

Kl. 05 var vi ferdige paa politistasjonen og kunne endelig dra hjem og sove. Soendagen var det en ny tur paa stasjonen sammen med Olav-feltsjef og Rigo-legen. Vi fikk god hjelp av politiet, anmeldte kroelltoppen som ranet oss og jeg fikk kopi av rapporten. Etter denne episoden har vaktholdet og sikkerheten oekt i gatene rundt huset vaart og politiet har vaert paa utkikk etter baade tingene mine og skurkene.

Denne helga er det grillfest paa stranda og jeg tror det blir bra. Jeg skulle egentlig faa besoek av Dwenny, men det ser ikke ut til at han klarte aa komme seg avgaarde denne helga, dessverre. PLC vant valget paa Oestkysten og det har vaert en innholdsrik uke for han ogsaa.

Naa svetter jeg bort. Det er saa utrolig varmt her. Nettene er kalde og dagene sinnsykt varme og verre skal det bli!!!! Helsa er paa plass igjen og i gaar tok jeg siste tabis for bihulebetennelse. Paa mandag skal jeg begynne aa trene igjen og da blir det sikkert salsa paa meg ogsaa. Ellers er jeg i fin form og har bare noen blaamerker etter overfallet. Jeg er ikke redd for aa gaa ute i gatene og har vaert ute og gaatt paa kveldene denne uka ogsaa, men det er dumskap aa spasere hjem fra fest paa natta, det lover jeg aa ikke gjoere paa nytt!!!!

Naa maa jeg gaa. Til alle der hjemme: God helg og kos dere masse!!!!

Klemmer fra Camilla

Posted by Bluefields 13:42 Archived in Nicaragua

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint