A Travellerspoint blog

Helg i Bluefields.

Eksamensoppkjøring på den Karibiske kysten.

sunny 30 °C

Ja... da har jeg vært i Bluefields for siste gang på ei stund. Jeg reiste dit torsdagen for å ta farvel med kjente og kjære før jeg igjen vender nesen nordøstover og reiser tilbake til det kalde nord.

Med meg på turen til Bluefields fikk jeg min kjære romvenninne Silje og sammen tok vi sjansen på å lese til eksamen i andre omgivelser enn Leòn og med andre folk rundt oss enn kulturstudiestudenter.

På torsdagsmorgenen møtte jeg forventningsfullt opp på immigrasjonskontoret i Leòn i håp om å få tilbake passet mitt med et flunkende nytt stempel i som skulle tilsi at jeg trygt kunne være noen dager over tida mi her i Nicaragua. Det var en noe slukkøret Camilla som måtte ta taxi tilbake til huset UTEN pass... Ei stund trodde jeg hele helgeturen måtte skrinlegges, men så fikk jeg hjelp av Aleida, vaskedama, til å ringe det lokale flyselskapet La Costeña og spørre om jeg trengte pass for å reise over til den andre kysten. De ga meg klarsignal og dermed var det bare å hive siste rest av tingene mine i sekken og komme seg på bussen til Managua. Silje og jeg tok siste flyet til Bluefields og nok engang havnet jeg på lilleflyet med bare en motor. Det var en interessant flytur hvor pilotene kjørte slalom mellom skyene for å unngå turbulens med påfølgende alarmer hver gang vi kom ut av kurs...kort oppsummert fikk vi "mye morro" for pengene.

Vel fremme stakk vi innom Dwenny og søskenene før vi tok inn på verdens varmeste hospedaje: Lobsters Pot. Det er billig men rett og slett helsefarlig å sove der inne og etter å ha pest meg gjennom halve natta fant jeg ut at noe måtte gjøres og jeg byttet rom slik at jeg fikk litt mer luft og kunne sove de siste timene av "madrugada'en". Neste morgen, etter å ha pakket tingene mine og matet apen med kjeks(ja, dere leste riktig, APEN. En noe oppgitt Dwenny ble sendt ut for å kjøpe kjeks til apen og proklamerte høylytt at jeg var forelsket i den) byttet vi hotell og tok inn på et kjempefint hotell i mitt gamle nabolag; Nueva York eller New York, som kreolene kaller det. Der fikk vi luftige rom med gode senger, TV(!!!!), vifte i taket, flislagte gulv og reine og fine bad. Det var som å komme til himmelen og det for kun 80 kr/natta.

Etter flyttesjauen dro vi hjem til Dwenny hvor guttene laget frokost til oss før vi satte kursen mot markedet og havna nedenfor markedet. Nok en gang dristet vi oss ut på stranda som ligger på utsiden av Bluefieldslagunen og nok en gang hadde vi hele stranda for oss selv. Vi koste oss der ute, badet, spilte baseball og gikk turer, da vi var ferdige ble vi hentet også denne gangen en time for seint. Tilbake i Bluefields dro vi ut og spiste middag på en Mexicansk restaurant. Seinere på kvelden dro vi tilbake til hotellet. Der satte jeg meg godt til rette på senga i shorts og t-skjorte med puter bak ryggen, brillene på nesa, spanskbøkene i fanget, fjernkontrollen i handa og TV'en på og vifta på full guffe. Mer komfortabelt hadde jeg ikke hatt det på månedsvis og selvføgelig sovnet jeg slik! Kl. 03 på natta våknet jeg fortsatt i samme stilling og fikk sterke assosiasjoner til mamma...hehehe!

Neste dag oppdaget guttene at legitimasjonene til Dwennys tvillingbror hadde forsvunnet på stranda og de satte avgårde for å finne de. Silje og jeg tok oss en tur til byen, spiste frokost, var på internett og dro tilbake til hotellet for å lese litt gramatikk. Guttene stakk innom hotellet da de kom tilbake og var lykkelige over å ha funnet det de lette etter. De dro hjem for å skifte og en drøy halvtime seinere ble jeg oppringt med beskjed om at det var lunsj hjemme hos dem en halvtime seinere. Da vi kom dit fikk vi servert kjøtt i en nydelig saus, stekte bananer, ris og fresco(limonade). God og mett fikk jeg beskjed om at vi nå skulle besøke Rendel, Dwennys eldste bror, slik at jeg fikk tatt farvel med de. Etter litt om og men fant Dwenny til slutt ut at kanskje vi begge burde dusje og ordne oss litt før vi dro...Heldigvis! Vel fremme hos Rendel var det nemlig en oppdresset familie som møtte oss og etter å først ha fått nevøen til Dwenny på 7 mnd i armene fikk vi beskjed om at "bestemor Hebbert" hadde 80 årsdag og vi hadde bare med å være med dit. Bestemora er veldig religiøs og Dwenny sa lavmælt til meg i drosjen: "nå skal vi dra for å synge og be". Minner fra presteseansen i forkant av Vegards begravelse skyllet over meg og jeg skjønte at jeg aldri i verden kom til å klare å holde maska om jeg ble satt i en lignende religiøs situasjon igjen. Jeg klarte å kvele et smil og sa tilbake: "men jeg er ikke religiøs". Det nyttet ikke, Dwenny sa bare at jeg ikke trengte å si noe som helst, de kom til å be og synge for meg. Alt jeg trengte å gjøre var å være stille.

Huset til bestemora var stappfullt av folk som satt langs veggene i stua, på verandaen foran huset og på verandaen bak huset. Midt i stua satt bestemora på utstilling ved siden av ei DIGER bursdagskake. Som eneste hvite person i huset og et hode høyere enn alle andre var jeg ganske synlig i settingen og alle så storøyd på meg da jeg delvis ble dratt og delvis frivillig gikk inn i stua for å hilse på diverse nære og fjerne familiemedlemmer samt ønske bestemora til lykke med dagen. Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten og ante ikke hva som var forventet av meg, derfor fulgte jeg raskt med Dwennys svigersøster ut på verandaen bak huset og satte meg ned på en stol som ble hentet til meg. Deretter ble jeg servert MASSE mat før jeg rakk å si at jeg var mett. Deretter var det synging av både bursdagssanger og salmer...det var heldigvis alt og jeg klarte å holde meg alvorlig. Etter å ha fått et bilde som takk for at jeg stilte opp i bursdagen fant vi ut at nok var nok og vi dro for å ta farvel med Isabel, eldstesøsteren i søskenflokken. Deretter dro vi ut på byen sammen med resten av søskenflokken. Det var koselig og vi fikk spølt fra oss både på Cima Club og på 4Brothers. Tidlig neste morgen dro vi med første flyet tilbake til Managua for så å ta bussen tilbake til Leòn og eksamensstresset.

I morgen er det skriftlig eksamen og på tirsdag er det muntlig. Det blir spennende!!!

Posted by Bluefields 07:02 Archived in Nicaragua Comments (1)

Eksamensforberedelser i 35 graders varme.

Lola Lago - umulige aa huske!!!!

semi-overcast 35 °C

Ja...da har eksamensforberedelsene begynt og jeg har satt i gang med "speed-lesing". Foerst gikk boka "Con Frida en el altiplano" ned paa hoeykant sammen med mye irritasjon(utrolig irriterende historie!!! Hvem har et kjaerlighetsforhold til sykkelen sin og kaller den for Frida, og hvem i all verden kidnapper en sykkel fordi de skal lure eieren til aa komme til landsbyen sin????), deretter slukte jeg detektivhistorien om Lola Lago. Siste del av Lola ble lest hoeyt paa "Jomfru-vaerelset" (rom 10) paa Santiago i gaar kveld og baade jeg og Silje var veldig stolte av oss selv da vi endelig kunne legge den litt fra oss.

Vel... Det varte bare helt til i morges kl. 10 da jeg hadde spanskgruppe med Yolidia. Her skulle det gjenfortelles og gjett hvem som maatte til persj foerst! Joda, det var unge, lovende frk. Andreassen og hun sleit som en jakthund i motvind med snoe opp til buken... Det er slett ikke lett aa gjenfortelle en historie som man ikke husker helt.

Hvem av personene var det egentlig som var saa sjenert og hvem var det egentlig som spiste hele tida? Sneik de seg inn paa advokatbyraaet utkledd som vaskere foer eller etter at de hadde vaert og gjennomsoekt huset til avdoede Guillermo? Jeg synes aa huske noe om en diskett, men hvor i all verden fant de den og hva var det naa egentlig som var paa den? Hvordan i guds navn fikk de egentlig kloerne i selvmordsbrevet? ...og hvorfor i helvete er hele historien skrevet i perfektum partisipp???

Etter mye knoting, fliring og mange kunstpauser bestemte endelig Yolidia seg for at jeg var ferdig grillet("varm i paera" fikk en ny dimensjon!) og jeg fikk streng beskjed om aa snakke fortere paa muntligeksamen.

gulp!

Ellers gaar dagene med til "krampesoling" og jeg strever voldsomt med aa slaa to fluer i en smekk(det er faktisk slitsomt aa proeve aa faa litt farge samtidig som man leser til eksamen!). Det som er en anelse rart er at jeg ikke blir brunere. Tvert i mot! Jeg blir bare bleikere og bleikere, noe som er utrolig frustrerende (jeg har noen fantastiske problemer her nede).

Til helga setter Silje og jeg kursen mot Bluefields igjen for et siste besoek foer vi reiser hjem til kalde Norge. Da skal det nok bli ei ordning med brunfargen ettersom sola er saa utrolig mye sterkere der enn her paa Stillehavskysten! Det foeles litt skummelt aa skulle reise bort helga foer eksamen (har eksamen paa mandagen), men det er eneste muligheten til aa faa sagt "hadet" til kjente og kjaere...dessuten er grammatikkboekene med paa lasset og denne gangen er det ingen naade, konjunktiv SKAL laeres selv om jeg har erklaert hoeyt og tydelig at uttrykket "¡Ojalá!", som alltid tar konjunktiv, aldri skal bli tatt i bruk av Camilla Andreassen!

Ellers er det vel egentlig ikke saa mye aa si om hva som skjer her nede...

Jeg har endelig blitt bra i nesen etter at jeg var saa uheldig aa sniffe vaskepulver paa La Union(supermarkedet) i et anelse overivrig forsoek paa aa finne den klesvaskesaapa som luktet definitivt best... Dette var foer paaske og jeg var lenge plaget med en noe saar og snoerrete nese.

Eksemen paa haandleddene har endelig ogsaa begynt aa komme seg etter at jeg paa soendagen slavet i 4(!) timer over vaskebrettet i hagen. Klaerne ble baade vasket, kloret og hatt i skyllemiddel, alt for haand. Gjett om jeg var stolt (og saar paa haandleddene) da jeg var ferdig! Naa venter jeg bare paa at jeg skal faa parasittmedisin mot en noe ustabil og vond mage som legen mener kanskje skyldes amoeber, saa skulle alt vaere i skjoenneste orden.

I dag tror jeg det blir tidlig kveld. Jeg er en anelse troett etter at vi (Silje og jeg) plutselig, etter aa ha svettet oss gjennom et par timer paa det overopphetede rommet, fant ut at vi skulle ommoeblere kl. 00.30 i natt. Vi stilte sengene inntil hverandre slik at vi fikk dobbelseng og satte vifta rett mot oss paa "medium peising". Begrepet "urettferdig vifte" har naa blitt historie, men det er endel fobier som aapenbarte seg under flyttesjauen.

Silje hadde skjoevet senga si helt inntil veggen og med en stolpe stikkende ut i hjoernet sto senga paa skeiva. Jeg spurte henne om hun kunne sette den helt inntil veggen i hode-enden slik at jeg kunne skyve min helt inntil. Dette innebar at hun maatte sove med en liten glippe mellom senga og veggen. Da kom det spakt fra Silje: "men du skjoenner det er litt skummelt med saanne ekle, smaa hender..." Hun er som oss, soestrene sisters, og sluker alt som heter skrekkfilmer. Hun har fullstendig angst for at det skal komme noen ekle, smaa hender opp mellom senga og veggen mens jeg derimot har angst mot aa ha senga inntil veggen fordi jeg har fobi mot aa faa edderkopper (les: tarantella) i senga. Etter aa ha snakket litt om dette ble vi begge pissredde og det endte med at vi sov med lommelykta paa for andre natta paa rad. Naa har vi ikke batteri igjen i noen av lyktene vaare (jeg hadde mareritt om edderkopper natt til i gaar og sovna med lommelykta paa etter aa foerst ha gjennomsoekt HELE rommet paa leiting etter edderkopper)...og vi som har lysbryteren til rommet vaart ute i fellesarealet...hvor det angivelig spoeker...

Groess!

Gud hjelpe meg vel, eller ¡a Díos mio!, som det (sannsynligvis) heter paa spansk. For noen tullete jenter vi er.

Naa maa jeg stikke. Et resymé av Lola Lago venter paa aa bli skrevet og sekken maa pakkes til i morgen. Haaper bare jeg faar passet mitt tilbake slik at jeg kan reise avgaarde. Jeg leverte det fra meg da jeg soekte om utvidet oppholdstillatelse i Nicaragua og skal hente det i morgen, el jueves.

I write more more later, som de sier paa kreolsk.

Hasta luego!

Posted by Bluefields 17:33 Archived in Nicaragua Comments (0)

Semana santa II

"Familieliv" i Bluefields.

sunny 29 °C

...paasken fortsatte slik den hadde begynt, ganske sloevt.

Onsdagen kom jeg meg endelig paa internett og fikk sendt noen ord hjemover. I mellomtida saa Dwenny lillesoesteren og nevoen vel avgaarde paa pangaen til Karawala i Barrio Rio Grande hvor moren deres bor(og som forsaavidt ogsaa er hjemsamfunnet deres). Foer jeg hadde kommet meg halvveis i mailskrivinga hadde jeg blitt oppringt to ganger med spoersmaal om jeg kunne komme ned til havna en tur. Da jeg endelig kom meg ned dit var det en svaert saa munter soeskenflokk som moette meg. De skulle bare ta seg et par oel og hadde endt opp med aa drikke seg godt snytt...og det allerede foer kl. 11 paa formiddagen! Helt typisk for Nicaragua!!!!! Jeg fikk sagt "hadet" til Ingrid, som lillesoestra heter, og etterhvert tatt med meg Dwenny paa en restaurant slik at vi fikk oss en noe sein frokost. Da vi kom tilbake til huset hadde Donny(tvillingbror) ryddet, vasket og ommoeblert hele huset, ryddet opp i hagen, hentet masse vann fra broennen og redd opp sengene. Resten av formiddagen brukte jeg til aa vaske klaerne mine mens tvillingene svirret rundt meg spente paa om jeg virkelig kunne vaske for hand paa vaskebrettet deres. De lurte paa om jeg hadde nok vann til vaskingen og om jeg trengte noe aa drikke. De hentet hele stereoanlegget ut i hagen og hver gang jeg loeftet blikket var det hender som vinket til meg fra hengekoeyene. Det er ikke hver dag de har ei norsk jente som vasker klaer for haand i hagen sin. Ettermiddagen gikk med til aa slappe av og det ble en tidlig kveld.

Torsdagsmorgen laget jeg og Dwenny frokost. Gasstanken deres hadde gaatt gaiken saa det ble skikkelig tradisjonell matlaging over kull med elektrisk vifte som moderne hjelpemiddel for aa faa fres i gloerne. Maten ble kjempegod og naa har jeg laert aa lage ordentlig Costeño-frokost. Etter frokost dro vi til Miniquinta, en slags badeplass med bassenger, musikk, MASSE folk og selvfoelgelig bar!!!! Der var vi hele dagen og koste oss med kald Victoria, lett bespisning og fin musikk. Det er familien til Dwennys svigersoester som driver stedet og store deler av familien hans var der sammen med oss. Etterpaa dro vi nok en gang paa Tia Irene og spiste middag foer vi gikk hjem (ja, faktisk til fots gjennom de skumleste nabolagene i Bluefields...og i tillegg er det laaaangt!!!). Dwenny taalte ikke melken i maten og ble saa daarlig at han ikke klarte aa sitte i en taxi, dermed var apostlenes hester det eneste alternativet. Det skal jo da sies at det gikk veldig bra og han er godt kjent i nabolagene etter aa ha gaatt paa skole der i mange aar saa vi opplevde ingen ubehageligheter. Vel hjemme var det ikke stort annet aa gjoere enn aa stupe til koeys etter en lang og sosial dag.

Fredagen laget Donny frokost til oss foer vi dro til byen og handlet ingredienser til rundown som Donny skulle lage paa kvelden. Deretter tok vi pangaen til El Bluff for aa gaa paa stranda (IKKE den stranda vi holdt paa aa bli forlatt paa!!). Vel fremme fant vi en koselig bar hvor de hjalp oss aa passe paa tingene vaare mens vi var og badet. Det var en litt spesiell foelelse aa vandre rundt paa stranda som den ENESTE hvite personen og i tillegg den ENESTE i bikini. Her nede bader de med alle klaerne paa, det vaere seg alt fra shorts og singlet til dongeribukse og pen topp. Det er vel derfor unoedvendig aa nevne at jeg fikk mange rare blikk paa vei ned til og opp fra vannet...

Jaja, da vi endelig kom hjem utpaa ettermiddagen var maten ferdig og vi spiste nok en gang nyydelig rundown. I tillegg hadde guttene tatt klaerne mine inn fra snora (klaerne hadde vaert litt til og fra snora i noen dager. Det toerker utrolig seint i Bluefields pga. luftfuktigheten og ingenting kan henge ute paa snora uten aa bli stjaalet om natta), brettet de og lagt de pent paa bordet inne paa soverommet. I tillegg hadde de ryddet i alle toalettsakene mine og stilt de pent opp paa samme bordet. Skal det vaere ordentlig saa skal det vaere ordentlig, ikke noe tull her i gaarden!

Etter at jeg hadde pakket tingene mine gikk jeg og la meg nok en gang ganske tidlig.

Loerdagsmorgen sto vi opp kl. 05 slik at jeg skulle rekke aa vaere paa flyplassen kl. 06 og komme med foerste flyet til Managua. Dwenny tok samme drosje som meg og hoppet av paa veien. Han skulle til Karawala en tur sammen med familien. Nok en gang fikk jeg fly lilleflyet og turen gikk straalende. Det eneste ubehagelige er naar vinden tar tak i flyet og man faar en foelelse av aa sitte i et papirfly der man seiler avgaarde sidelengs i lufta. Da jeg kom frem til busstasjonen til interlokalbussene manglet det bare èn passasjer i bussen og det var meg. Dermed fikk jeg sitte fremme sammenklemt mellom sjaafoeren og en annen mann og hver gang det skulle gires maatte jeg flytte foten. Jaja, jeg kom meg i allefall vel frem.

Resten av helga gikk med til aa vaske enda mer klaer, dra paa stranda og slappe av sammen med de andre i huset foer mandagen kom med vanlig skole igjen.

Posted by Bluefields 19:17 Archived in Nicaragua Comments (0)

Semana santa II

"Familieliv" i Bluefields.

sunny 36 °C

...paasken fortsatte slik den hadde begynt, ganske sloevt.

Onsdagen kom jeg meg endelig paa internett og fikk sendt noen ord hjemover. I mellomtida saa Dwenny lillesoesteren og nevoen vel avgaarde paa pangaen til Karawala i Barrio Rio Grande hvor moren deres bor(og som forsaavidt ogsaa er hjemsamfunnet deres). Foer jeg hadde kommet meg halvveis i mailskrivinga hadde jeg blitt oppringt to ganger med spoersmaal om jeg kunne komme ned til havna en tur. Da jeg endelig kom meg ned dit var det en svaert saa munter soeskenflokk som moette meg. De skulle bare ta seg et par oel og hadde endt opp med aa drikke seg godt snytt...og det allerede foer kl. 11 paa formiddagen! Helt typisk for Nicaragua!!!!! Jeg fikk sagt "hadet" til Ingrid, som lillesoestra heter, og etterhvert tatt med meg Dwenny paa en restaurant slik at vi fikk oss en noe sein frokost. Da vi kom tilbake til huset hadde Donny(tvillingbror) ryddet, vasket og ommoeblert hele huset, ryddet opp i hagen, hentet masse vann fra broennen og redd opp sengene. Resten av formiddagen brukte jeg til aa vaske klaerne mine mens tvillingene svirret rundt meg spente paa om jeg virkelig kunne vaske for hand paa vaskebrettet deres. De lurte paa om jeg hadde nok vann til vaskingen og om jeg trengte noe aa drikke. De hentet hele stereoanlegget ut i hagen og hver gang jeg loeftet blikket var det hender som vinket til meg fra hengekoeyene. Det er ikke hver dag de har ei norsk jente som vasker klaer for haand i hagen sin. Ettermiddagen gikk med til aa slappe av og det ble en tidlig kveld.

Torsdagsmorgen laget jeg og Dwenny frokost. Gasstanken deres hadde gaatt gaiken saa det ble skikkelig tradisjonell matlaging over kull med elektrisk vifte som moderne hjelpemiddel for aa faa fres i gloerne. Maten ble kjempegod og naa har jeg laert aa lage ordentlig Costeño-frokost. Etter frokost dro vi til Miniquinta, en slags badeplass med bassenger, musikk, MASSE folk og selvfoelgelig bar!!!! Der var vi hele dagen og koste oss med kald Victoria, lett bespisning og fin musikk. Det er familien til Dwennys svigersoester som driver stedet og store deler av familien hans var der sammen med oss. Etterpaa dro vi nok en gang paa Tia Irene og spiste middag foer vi gikk hjem (ja, faktisk til fots gjennom de skumleste nabolagene i Bluefields...og i tillegg er det laaaangt!!!). Dwenny taalte ikke melken i maten og ble saa daarlig at han ikke klarte aa sitte i en taxi, dermed var apostlenes hester det eneste alternativet. Det skal jo da sies at det gikk veldig bra og han er godt kjent i nabolagene etter aa ha gaatt paa skole der i mange aar saa vi opplevde ingen ubehageligheter. Vel hjemme var det ikke stort annet aa gjoere enn aa stupe til koeys etter en lang og sosial dag.

Fredagen laget Donny frokost til oss foer vi dro til byen og handlet ingredienser til rundown som Donny skulle lage paa kvelden. Deretter tok vi pangaen til El Bluff for aa gaa paa stranda (IKKE den stranda vi holdt paa aa bli forlatt paa!!). Vel fremme fant vi en koselig bar hvor de hjalp oss aa passe paa tingene vaare mens vi var og badet. Det var en litt spesiell foelelse aa vandre rundt paa stranda som den ENESTE hvite personen og i tillegg den ENESTE i bikini. Her nede bader de med alle klaerne paa, det vaere seg alt fra shorts og singlet til dongeribukse og pen topp. Det er vel derfor unoedvendig aa nevne at jeg fikk mange rare blikk paa vei ned til og opp fra vannet...

Jaja, da vi endelig kom hjem utpaa ettermiddagen var maten ferdig og vi spiste nok en gang nyydelig rundown. I tillegg hadde guttene tatt klaerne mine inn fra snora (klaerne hadde vaert litt til og fra snora i noen dager. Det toerker utrolig seint i Bluefields pga. luftfuktigheten og ingenting kan henge ute paa snora uten aa bli stjaalet om natta), brettet de og lagt de pent paa bordet inne paa soverommet. I tillegg hadde de ryddet i alle toalettsakene mine og stilt de pent opp paa samme bordet. Skal det vaere ordentlig saa skal det vaere ordentlig, ikke noe tull her i gaarden!

Etter at jeg hadde pakket tingene mine gikk jeg og la meg nok en gang ganske tidlig.

Loerdagsmorgen sto vi opp kl. 05 slik at jeg skulle rekke aa vaere paa flyplassen kl. 06 og komme med foerste flyet til Managua. Dwenny tok samme drosje som meg og hoppet av paa veien. Han skulle til Karawala en tur sammen med familien. Nok en gang fikk jeg fly lilleflyet og turen gikk straalende. Det eneste ubehagelige er naar vinden tar tak i flyet og man faar en foelelse av aa sitte i et papirfly der man seiler avgaarde sidelengs i lufta. Da jeg kom frem til busstasjonen til interlokalbussene manglet det bare èn passasjer i bussen og det var meg. Dermed fikk jeg sitte fremme sammenklemt mellom sjaafoeren og en annen mann og hver gang det skulle gires maatte jeg flytte foten. Jaja, jeg kom meg i allefall vel frem.

Resten av helga gikk med til aa vaske enda mer klaer, dra paa stranda og slappe av sammen med de andre i huset foer mandagen kom med vanlig skole igjen.

Posted by Bluefields 19:17 Archived in Nicaragua Comments (0)

Semana Santa (paaske) en Bluefields.

Camilla, la solita extranjera en Bluefields.

semi-overcast 29 °C

Da var jeg tilbake i Leòn igjen etter en kjempefin paaske i Bluefields. Overskriften paa innlegget er litt overdrevet, jeg var ikke den eneste utlendingen i Bluefields, men det var jammen ikke langt unna!!!

I og med at jeg bodde hos Dwennys familie var jeg kun sammen med de lokale og storkoste meg. De passet godt paa meg og laget mat, ryddet og vasket for meg.

Fredagen etter at jeg kom frem var jeg paa besoek hos Rendel Hebbert, Dwennys storebror og politiker i RAAS (Regiòn Autònoma Atlantica del Sur). Der ble jeg plassert i ei hengekoeye og fòret med skilpaddekjoett, fruktjuice og fikk bilder fra forrige gang jeg var der alene (bilder som jeg mistet med kameraet mitt). Det var en kjempetrivelig formiddag og jeg senket skuldrene og gikk inn i feriemodus.
Paa kvelden tok jeg med meg Dwennys lillesoester, tvillingbror og kompis ut paa byen mens Dwenny var hjemme og passet babyen til lillesoestra. Han ville at hun skulle ha det litt goey ettersom hun alltid maa vaere hjemme ellers. Det var en fin kveld med litt vel mye Victoria og Flor det Caña, og MYE dansing.

Loerdagen var jeg sliten og dagen gikk med til aa sove, snakke med mamma paa tlf (veeeldig hyggelig), se film og slappe av.

Soendagen dro Dwenny, tvillingbroren(Donny), en kompis og jeg til El Flotante hvor vi koste oss med noen oel. El Flotante er en restaurant som ligger helt nede paa Bluefieldslagunen. Det er en fin plass med sval bris og vakker utsikt. Vi satt der helt til vi maatte dra for aa spise middag hos eldste soesteren til Dwenny. Der ble vi servert suppe og "fresco", oel og rom. Etter middag dro vi hjem, badet(de har ikke dusj) og tok oss en tur paa byen. En kompis og en annen storebror av Dwenny var ogsaa med i tillegg til gjengen som hadde vaert paa El Flotante. Ute paa byen ble jeg "blodtrimmet" paa dansegulvet og gikk paa rundgang blant gutta. Gutta paa Atlanterhavskysten av Nicaragua elsker aa danse (og er superflinke!!!), men kan ikke vise seg alene paa dansegulvet og er derfor avhengig av aa ha med seg ei jente. Dwenny satte til slutt ned foten og ville ha meg for seg selv, men da var jeg saa sliten at jeg ikke hadde lyst til aa roere meg en millimeter. Etter MYE masing (type: "aaaaaah jeg ELSKER aa danse punta, det er det artigste jeg vet!!!!!" og "VAERSAASNILL, Camilla!!!") gikk jeg med paa ÈN puntasang og ÈN rolig sang foer det ble stolen paa meg resten av kvelden. Jeg tok det rolig med alkoholen, men gutta var etterhvert i fin form og endte opp med aa overdoeve(!!!!) musikken og sang rancheros (tradisjonelle mexicanske sanger) til meg av full hals mens de mimet diverse instrumenter og lot som om de var med i en eller annen westernfilm.

Dagen etter, mandagen, regnet det fryktelig tidlig paa dagen. Da regnet ga seg dro jeg paa besoek til Karen, som har oedelagt foten, mens Dwenny, som ikke var i saa veldig god form, holdt seg hjemme. Da jeg kom tilbake hadde guttene (Donny) laget Rundown med reker, en tradisjonell rett paa Atlanterhavskysten og som inneholder diverse groennsaker, eller "breadkinds" som de kaller det der, og kjoett eller sjoemat i kokosmelk. Det var fantastisk godt og jeg stupte stappmett i seng i 22-tida.

Dagen etter fant vi(eller jeg...) ut at vi skulle paa stranda og vi satte kursen mot False Bluff. Det er ei milelang helt oede strand paa utsiden av Bluefields lagunen og strekker seg fra Bluefields til Pearl Lagoon. Det er ingenting der ute, ikke et hus, ikke vei, bare strand og busj! Foerst tok vi den kommersielle pangaen til Bluff og deretter kjoerte de oss over aapningen til lagunen for 30 kr ekstra. Vi ble satt i land paa stranda med en pose med Ritz con queso, vann og juice i hendene. De lovet oss at de skulle plukke oss opp kl. 16. Vi koste oss paa stranda, badet, spilte fotball(!!!), spiste kjeks, pratet og noet stillheten. Da klokka ble 16 var det en solbrent og solmett Dwenny og Camilla som sto og ventet paa pangaen paa stranda.

Ingen panga kom!!!

Ohmygod!!!! ANGST!!!!

Pangaen kom ikke foer kl. 17.20 og sola hadde begynt aa gaa ned. Vi var begge rimelig angstfylte etter aa ha sett "doeden" i hvitoeyet. Ingen av oss oensket aa tilbringe natta paa ei oede strand uten klaer, mat eller vann og busjen som naermeste nabo.

Groess!!!

Jaja...vi ble kjoert til ei strand paa El Bluff hvor vi tok oss hver vaar "nervepils" mens vi ventet paa at pangaen skulle fylles opp og vi kunne komme tilbake til Bluefields. Vel tilbake lo vi godt av opplevelsen mens vi hadde en bedre middag paa Tia Irene, som ligger helt nede paa lagunen.

Posted by Bluefields 19:05 Archived in Nicaragua Comments (0)

(Entries 1 - 5 of 19) Page [1] 2 3 4 »